Atlantic Rally for Cruisers
Shorts-seilas over Atlanteren
Det er nå varmt og behagelig om bord i LUFELIA etter mannskapets tøffe første-døgn der Terje Johannesen falt over bord. Livet har roet seg, og konkurranseinnstinktet er på topp. Båten ligger i tetsjiktet i klassen sin, og nå vurderer de å kvitte seg med en del vann, for å få båten til å gå fortere.
Publisert
Sist oppdatert
Erik Toftenes, skipper om bord på LUFELIA, har sendt SEILmagasinet denne rapporten fra de siste døgnenes seilas:
RULLING I STILLA. Resten av mandagen hadde vinden dreid mere øst med opp til 10 m/sek og vi gikk for storseil og spridd genua. Mye sjø gjør styring litt vanskelig med spinnaker i såpass med vind foreløpig.
Utover ettermiddagen og kvelden kom det flere skysystemer vi trodde inneholdt mye vind, men de viste seg heller å drepe vinden. Til slutt hadde vi storseil som vrengte seg frem og tilbake i rullingen fra sjøene, og det var bare å begynne å skjære nordover for å få fylte seil. Vi hadde det samme bråket med skiftende lett vind hele natten igjennom, vi prøvde med forskjellige seilkombinasjoner, uten av vi fant noen god løsning.
PÅ 3. PLASS. Vi hadde flott måneskinn så det trengs ikke lys på dekk for seilskift. En god nyhet sent på kvelden var at vi lå på 3.plass i vår divisjon, og mange av båtene rapporterte inntil 3 motortimer i løpet døgnet. Vi hadde aldri under 4,5 knops båtfart. Båtene foran oss var en Sun Odyssey 49 og en Swan 55 (!) som var henholdsvis 2 og 21 nautiske mil foran. De har omtrent samme handicap som oss.
KYLLINGSUPPE. Tirsdag hadde vi – 10 m/sek og overskyet, og vi kjørte den store spinnakeren hele dagen og seilte forbi et par båter. Vi koser oss fælt i den fine varme, passatvinden, og nå er sjøene langt roligere og regelmessige enn tidligere, så i går kveld ble det servert varm kyllingsuppe med nudler til lunsj.
MED SPRIDD FOKK OM NATTEN. Vi hadde fin vind i natt og ruslet på plattlens med litt skjæring for storseil og spridd fokk. Vi korrigerte skjæringen slik at storseilet står i ro. Spinnakeren tok vi ned i går kl. 21 og opp satte den igjen ved soloppgang i dag. Kjørte med to spinnakerbommer (vi seiler jo ikke LYS) inntil mastefestet, for den lille brakk. Det er utrolig belastning på riggen i den lille vinden og mye rullende sjø.
IKKE FORT NOK. Døgndistansene våre er for små, vi får ikke farten opp på båten. Vi har falt en plass ned på mellompasseringen i går. Vi merker at det ene tonnet ekstra last betyr mye for seileregenskapene på denne ellers så lette båten. Vi kommer ikke i gang i surfene og sliter med å komme over 8 knop som vi ellers pleier i god unnavind. Det er derfor stor diskusjon om bord nå om hvor mye vann vi tør å tømme ut. Har med 450 t tankvann og 82 halvannenliters flaskevann (må visst ha min 1,5 l pr. mann pr. dag har
vi lært), men foreløpig har vi ikke drukket mer enn 4–5 flasker de tre første dagene. Reduksjonen av tankvann (til bad og kjøkkenservantene) er fortsatt nesten ikke synlig på måleren, så det er mulig vi tynner ut saltgehalten i Atlanteren om et par dager.
Vi kunne kaste 4 store poser ris i går som var blitt våte, men vi går vel ikke løs på maten ennå.
I dag er det svært varmt og lettskyet, 23,5 grader i vannet og ØNØ 6 m/sek.
