Bakstreversk valg av OL-klasser?
Fart gir strategiske muligheter, eller?
I kjølvannet av valget av OL-klasser, har det utviklet seg en interessant diskusjon om nye kontra gamle klasser og de ulike klassenes taktiske egenskaper. Denne filmen forteller noe om hva det vil si å ha lang rekkevidde og ikke tape fart i slagene.
Publisert
Sist oppdatert
– En seier for oss som liker å slå på vindskiftene, sier en seiler i et debattinnlegg her på SEILmagasinet.no og bifaller valget av 470 i stedet for 29erXX som OL-klasse i 2012.
– Helt feil, mener en annen, som hadde håpet på 29erXX, og har en annen innfallsvinkel. Han mener:
– Strategisk manøvrerbarhet = evne til å komme seg dit man vil – når man vil det. De moderne båtene har en helt ny dimensjon. Av lignende grunn er 470 langt mer strategisk avansert enn Optimist, selv om Optimisten slår mye raskere. Seilereliten har ingenting å gjøre i en begynnerbåt. Ingen foreslår heller at man skal kreve støttehjul i Tour de France, sier en annen.
INTERNATIONAL MOTH. Denne filmsnutten viser kanskje litt om potensialet for joller hvor seilegenskapene dyrkes helt ut – de både går og slår fort. Moth-klassen, som Eurpajollen en gang i sin tid sprang ut fra, har utviklet seg kraftig de senere årene, og nå seiler alle med foiler. Og det gir et både og i denne diskusjonen; båtene kommer raskt dit man vil – og man taper ikke noe i slagene.
Men så var det dette med støttehjul da – det er kanskje nettopp det de har – og som er hele hemmeligheten...
Hvis det er slik at en jolle av denne typen både er mer spektakulær å se på og på grunn av fart og manøvreringsevne gir taktiske fortrinn – hvorfor er den ikke å se der den ypperste og mest prestisjetunge konkurransen utspiller seg? Det er i alle fall et spørsmål man kan stille seg.
Se filmen her.
Se diskusjonen om OL-klassene her.
