Mistet riggen midt på Atlanteren

FOR LITE VIND ET PROBLEM FOR MANGE. Noen kan reagere når vi skriver, som vi gjorde i går, at "vindstilla truer ARC-båtene midt på Atlanteren". Men slik er det faktisk. Det er bedre å takle kuling og store havbølger enn å ligge stille i tropisk varme når du er på havet og må regne med begrensede ressurser.  Dopapir er da tross alt ikke det verste du er nødt til å rasjonere... (ref. TEMPEST)

NOEN HAR DET TRAVELT. Mange av deltakerne er ikke langturbåter som seiler på måfå med mye proviantering. Noen er charterbåter som har avtaler med betalende gjester i Karibien, som CHALLENGE 1, CHALLENGE 4 og BIG SPIRIT. Disse skal nå være, ifølge ARC-arrangøren, så frustrert at de begynner å vurdere å bryte og komme seg til Karibien med "jerngenoa".

MISTET RIGGEN. GEISHA, en Benetau 47.7 fra Kroatia med nesten helt russisk besetning, mistet riggen lørdag 29. november. De hadde valgt en veldig nordlig rute og skal ha satt sammen en reserveløsning som tillater dem å seile til Azorene istedenfor til Karibien.

INGEN KLAGER FRA DE NORSKE. De norske deltakerne nyter varmen og været. Takket være værtjenester som www.frivind.no og støtte fra værmenn i hjemlandet, vet de hva de gjør og prøver å unngå lavtrykket som demper passaten i Atlanterhavets midtserste områder. EMBLEM har tatt en mer sørlig kurs og snakker om god pasta med gorgonzolasaus og vin i solnedgangen :-). TEMPEST omtaler stemningen om bord på morsomt vis, men åpner gårdsdagens blogg i en mer alvorlig tone:

- I går hadde vi litt panikkstemning. Vi fekk for oss at vi kom til å havna i vindstilla, og at båtane lenger sør hadde funnet passaten. Vi stressa mykje med å tolke meldingane, og klarte ikkje halde båtfart med den vestlege kursen vi ville gå. Vi la oss difor meir sør slik at vi fekk fart i båtne, og maila og ordna med Mads i Frivind. Frivind er ein genial teneste som vi benytter oss av.

TROPEVARME OG "FLEKKSOLING". - Ellers merkar vi at temperaturen stig for kvar nautisk mil vi tek sørvestover. Dynene er pakka vekk, og det skal ikkje mykje utskeiing til på fordekk før vi er gjennomvåte av svette. Mannskapet er litt bekymra over kapteinen sitt strenge redningsvestregime, det er vanskeleg å justere den rundtom andre stader enn der den skal sitte, og der den sit slepp ikkje sola til. Det blir nokon artige mønstra kroppar som kjem i land på St.Lucia :-).

DOPAPIRRASJONERING. TEMPEST skriver de morsomste innleggene og ler selvironisk av egen "dasspapirrasjonering". All proviantering har skjedd på grunnlag av nøye matematiske beregninger av mat- og drikkebehov:

- Andre ting som rett i koppen posar, te, nøtter, snacks og kjeks har vore teke litt på augemål. Det same har dasspapir.

Mannskapet avtalte derfor å skrive ned bruken av dopapir for å kartlegge behovene.

- Problemet vart meir kritisk då fleire av mannskapet skreiv ned forbruket på dasspapir som dei gav til meg. Har difor gått vekk frå dette og hengt opp ei liste på dass, der kvar einkelt strekar av for anntall tørk bruk, poengterer Tord Dale, intendant og "dasspapiroveroppsynsmann".

"SQUALLS" UNDER DEKK. - Søskenkjærlighet og overskudd av energi hos den yngre garde kombinert med søvnmangel hos garden i sin beste alder har gitt tilløp til et par mindre squalls under dekk,skriver Tone Galaasen på MANGO. Squalls går fort over, og solen sprer atter 30 gr varme nedi båten... Vi kjøler oss ned i sjøvann på 28,6 gr.

Ellers er det overalt snakk om advent, julekalender og julemarsipan... Heldigvis ingen bekymringer å spore hos de norske seilerne. 

Vel, vindstilla er kanskje ingen alvorlig trussel for ARC-båtene, men opplever de ikke havet som det kan være når det er litt irritert - som i ARC-en fjor og i forfjor - blir de snytt for en opplevelse som er verdt å få med seg.