Med RX II rundt Nordpolen
En liten pause før Nordøstpassasjen
Etter lang tid på havet bestemte vi oss for et hviledøgn i en skjermet bukt som vi i lang tid hadde sett oss ut på kartet.
(Søndag 9.08.09) Det passet dessuten bra med tanke på været og isen. Vi ligger nemlig nå litt foran skjema med tanke på isforholdene, sønnavinden må få ordentlig tak i isen før vi kan gå igjennom. Dessuten var det bra og få gjort litt periodisk vedlikehold på RX`en. Olje og dieselfilter ble byttet og diverse utstyr ettersett. Vanntankene ble etterfyllt med vann fra en elv som renner ned fra den Sibirske Taigaen. Og så var det deilig og få strekt litt på beina!
FANGSTSTASJON. Vi pumpet opp dinghien og putret mot land, fulle av eventyrlyst og forventning. Vi ble ikke skuffet! Det viste seg at innerst i bukta lå en gammel, fraflyttet fangststasjon. Her var utrolig mye å kikke på. Som et urørt museum! Så ikke noen spor av at folk har vært her siden stasjonen ble fraflyttet, og det gav et mektig inntrykk av hvordan livet må ha fortonet seg på et slikt barskt og lite gjestmildt sted. Tror ikke man skal romantisere det gamle fangstlivet for mye. Gravplassen vitnet om et hardt og brutalt liv.
BJØRNESPOR. Etter å ha kikket litt rundt, oppdaget vi ferske reinsdyrspor på stranda. Og ved siden av dem like ferske bjørnespor! Etter det holdt vi oss naturlig nok i nærheten av Hans Fredrik som bar rifla.
Da sulten omsider tok overhånd var det tilbake til RX`en for en bedre middag. Skinkestek i brun saus med rødkål og kålrabistappe. Uvant og kunne spise sittende rundt salongbordet uten og være nødt til holde fast både tallerken, kopp og seg selv.
Hans Fredrik og jeg tok så en liten gummibåt-eksbedisjon opp en liten elv for å prøve fiskelykken og samtidig fylle dunkene med ferskvann. Vi kom oss flere kilometer inn i den Sibirske taigaen. Flott landskap! For en sørlending var det speseilt og se hvordan steinene kommer opp av den alltid frosne jorda. Likeledes er det med kister. Vi fant nemlig enda en gravplass, og der var kista nå på vei opp. Dekket med mose og vakre små blomster i gult, blått og hvitt, og den flotte utsikten ned mot elveleiet, gjorde den et sterkt inntrykk.
Vi fikk etterhvert fyllt vannkannene, men fisk så vi ikke snurten av. Uansett kan nå Hans Fredrik skryte av å ha fisket med flue i Sibir!
I morgen er vi i gang med isen og selve Nordøst-passasjen.....!