Action i nord

Lørdag fikk vi kuling med storm i kastene over et hav som kun er 15-20 meter dypt. Det gav oss veldig krappe bølger på 4-5 meters høyde. Logget 15.9 knop på en surf! Men vi taklet vinden og bølgene.

Vi har nå kommet såpass langt syd at det er mørkt 3 timer om natten. På det mørkeste midt i kulingen, i nedoverbakke på en surf ser vi plutselig iskanten knappe 3 båtlengder foran oss. Takket være skarp utkikk og årvåkenhet klarer vi å nærmest ta en brekk-sladd og komme oss langsetter kanten med vinden fra siden. Vi hadde ingen mulighet til å gå mot vinden og bølgene, og når så iskanten gjør en sving mot vest, har vi ingen annen mulighet enn å gå inn i isen så fort vi kunne finne en råk. Der inne var det hvertfall ingen bølger. Søndag morgen klarer vi omsider og snirkle oss sydøstover og ut av isen igjen. Været har da bedret seg betraktlig. Vi er utrolig lettet. Vi taklet altså isen. Enda en gang.

Men ikke lenge etter at vi var ute av isen søndag morgen ble vi anropt av russisk coast-guard på VHFen. Og siden har vi ikke kommet så langt. Virker rett og slett som at det kan være lettere og takle både storm og is enn det russiske byrokratiet.

Det har vært så utrolig mye frem og tilbake. Virker som det er noe som ikke er i orden med papirene våre, men vi vet ikke sikkert da det er veldig vanskelig å forstå tolken. Og så i neste øyeblikk er papirene i orden alikevel, men det er noe annet som ikke er i orden med innsjekking eller noe. Det jobbes på spreng med og ordne dette. Norske forsvaret og utenriksdepartementet er på saken. Det kystvakta vil er at vi skal følge med dem til en havn nedenfor beringstredet. Altså Stillehavet! Det har vi ikke mulighet til! Da er båten muligens tapt, for det er ingen steder å sette den på land i tusen mils omkrets, og det er ikke så veldig lenge til isen kommer.

Vi er ikke i arrest, men får heller ikke lov til å seile videre. Klarte såvidt å unngå tauing/boksering. Truet med å utløse nødpeilesenderen. RX'n vil ikke tåle tauing eller boksering om det kommer sjø. Da er det slutt på moroa om masta brekker eller baugen slites av. Til slutt respekterte coast-guard skipperen at det ville bli direkte farlig for oss.

Men det skal sies at det er hyggelige gutter vi har med å gjøre. Tonen er absolutt gemyttelig og det er felles forståelse begge veier. De har forståelse for at vi ikke kan ta båten gjennom Beringstredet, men de har sine ordre fra land som de MÅ følge. -Og det har vi vist forståelse for.

Vi har hele tiden en eller flere russere ombord her i RX'n for å «passe» på oss. Første dagen og natta var det en underoffiser ved navn Mars. Flott fyr! Pratet ikke så mye engelsk, men kropps-språk, fakter og fantasi kommer en langt med. Han tok også en utikksvakt for oss!

Situasjonen var tidligere i kveld på vei mot å tilspisse seg noe da vi nektet boksering/sleping. Da ble Mars byttet ut med to andre karer. Ene bevæpnet med maskinpistol og begge like stive i maska. Men vi klarte og mykne opp dem også. Vi har diskutert biler, motorsykler, damer, og øltyper. Vi har vist dem bilder fra vår pc, og de har vist bilder de har på mobiltelefoner. Kaffi og sjokolade gjør underverker! I skrivende stund sitter vi alle og ser en film på pc'n. Rifla har sklidd ned bak seteryggen et sted. Atmosfæren er avslappet og vi er venner. De skal på perm når de er ferdige med vår «sak». Vi ønsker å komme videre fortest mulig før vest-passasjen fryser igjen. Det er ikke opp til noen av oss, der er opp til de som sitter i Moskva. Vi er enige om at det er politikk på gang.

Vi er kun et par hundre mil fra grensa. Det er så utrolig nærme fullførelse av østpassasjen!

Håper ikke dette stanser oss. Vi som til nå har slitt oss gjennom så utrolig mye for å nå vårt mål om å fullføre begge passasjene.

Vi er spente på morgendagen.

P.s: Vi er tomme for batterier til trackingen, så den er foreløpig ute av drift.