Norge dumpingland for lavkostnadsprodukter

– Så da mener du tydeligvis at det står ganske dårlig til i seilbåtbransjen akkurat nå?

– Hvilken bransje? Driver vi med seilbåter i Norge lenger? Det er et paradoks at jo rikere vi er blitt, jo færre genuint gode båter skapes det – og desto mer er vi blitt et dumpingland for lavkostnadsprodukter. Hvorfor klarer de det i New Zealand når vi ikke får det til i Norge, sier Birger Kullmann i Birger Kullmann Design til SEILmagasinet.

– Hva er den største utfordringen for bransjen?

SEILBÅTIMPORTØRENE SENDER PENGER UT AV LANDET. – Å komme på offensiven igjen med produkt- og forretningsutvikling i stedet for å dilte etter alle andre. Å prøve å bygge oppunder og utvikle design, material- og produksjonskompetanse, og at noen får tilgang til kapital for også å skape noe nasjonalt. Det bør være en utfordring for alle seilbåtimportørene å svare på hva de egentlig bidrar med, annet enn å sende penger ut av landet hurtigst mulig?

– Hva er en god kunde for deg?

– Definitivt en som ikke er A4, men en som ønsker å utvikle et nytt konsept eller nisjeprodukt, eller rett og slett ønsker å «skreddersy» en egen båt. En person med integritet som ønsker å skape noe som skiller seg ut fra mengden på en positiv måte, en som ikke tror alt er bedre, bare det er tegnet og produsert utenfor Norges grenser.

HOBBY BLE JOBB. – Hva er ditt forhold til seiling og din egen historie?

– Jeg har seilt det meste, men er definitivt kjølbåtseiler. Jeg vant min første Færderseilas som 17-åring. Senere ble det en del havkappseiling, blant annet 25 + ORC-VM, et par Admiral’s Cup osv., både som skipper og arrangør. Jeg var jo med i ORC i 14 år. Det regelverket som undertegnede og Friedrich Judel lagde, danner fremdeles grunnlaget for mye offshoreseiling. I min tid som norsk målesjef var jeg sentral i Scandicap-regelen osv. Det var min seil- og båtinteresse som direkte førte til den utdannelsen og praksisen jeg har.

– Hva tror du om seiling som fremtidssyssel?

– Vind som fremdriftskraft vil bestå. Jeg håper og tror vi før eller siden vil se radikalt nye «seilende» konsepter bli realisert. Men det er ikke sikkert det vil bli innen lystseilas først. Det meste innen denne bransjen er egentlig ikke spesielt innovativt.

TO STORE. – Hva er det største fremskrittet i bransjen?

- Kombinasjonen av material og produksjonsteknologi som har satt de beste «naval architects» i stand til å lage nyskapende og bedre løsninger. Uansett hvor mye «sprøtt» som gjøres med ekstreme regattabåter, vil det bidra til å bringe global teknologiutvikling fremover.

– Hvem er Norges største seiler gjennom tidene?

– Johan Anker og Jan Herman Linge! De satte Norge på kartet internasjonalt gjennom seiling, design og ingeniørgjerning.

– Har du noe seilerforbilde?

– Nei!

– Din maritime favorittbok, hvilken er det?

– Det blir ikke mye tid til å lese skjønnlitteratur.

MÅ LAGES RAMMEBETINGELSER. – Hvis du var statsminister for en dag og kunne gjøre en ting for båtbransjen, hva ville du ha gjort da?

– Samle alle kreative hoder både innenfor og i beslektede bransjer, gitt dem mandat og midler til å lage en plan for hva, hvor og hvordan vi skal produsere – og hvilken type industri vi skal ha i fremtiden. Vil vi ha produksjon og arbeidsplasser i annet enn rene import- og servicebedrifter, må det lages rammebetingelser som gjør dette mulig. Å klatte midler utover mer eller mindre tilfeldig populistiske arrangement og bedrifter som går konkurs måneden etter, må vi slutte med. Det er bedre at midlene går direkte til de skapende hodene enn å ha et stort offentlig apparat som bruker midlene til å opprettholde seg selv, enn de facto å skape noen ny virksomhet!

PLANENDE DEKKSHUSSALONG. – Hva er din drømmebåt – og hvorfor er den det?

– Drømmebåten finnes ikke i en enkelt båt. Men jeg skulle gjerne ha tegnet en båt som hadde løsninger fra BABY GRAND og ZOMBRERO (båter Birger Kullmann har tegnet, red. anm.), en 14–15 meter planende dekkshussalong-sak kanskje? En ektre cruiser/racer, «ulv i fåreklær«. Skulle det være en dagseiler, kunne det være en større K19 med elementer fra Utsteinsnekka og TOUCH WOOD, kanskje ikke større enn at den gikk i en 40 fots container og på en tilhenger.

Sier ukens utvalgte, Birger Kullmann.