LYS i ulage

Jeg har brukt LYS-systemet siden LYS-tabellen med regler fikk plass på en stensilert A4-side, og jeg har målt båter for LYS siden seilforbundet begynte med dette. Dessverre må jeg innrømme at utviklingen i norsk LYS har gått i feil retning de siste årene, og Norlys  må nok ta sin del av skylden for dette. 

Det virker som om de som har styrt med LYS de siste årene, har vært mer opptatt av å legge forholdene til rett for økt bruk av ORC enn å fremme LYS som bredde-system, og de har manglet den nødvendige basiskunnskapen om båttyper for å administrere systemet på en god måte.

Norlys har de siste årene krevd måling av IG, ISP, BAS og MGU for nye båter.  Dette har vært gjort mer ut fra ønske om at LYS-måling skulle kunne brukes av ORC, enn av behovet for disse målen i LYS.  Å innføre nye mål på nymålte båter gjør lite for å øke kvaliteten på båtdatabladene – all den stund de flest seiler rundt uten disse målene i målebrevet.

I-MÅLENE. I-målene er et kapittel for seg selv.  I-mål kan være så mangt.  Etter som de fleste båtdata har «kommet rekende på ei fjæl» fra i ymse kilder, har man ingen garanti som at de I-målene som er oppgitt i databasen, er tatt etter Norlys-normen. Det synes ikke som om LYS-komiteen har hatt hensyn til dette.

Jeg har opplevd at et par båter jeg har målt feilaktig, har fått tillegg i LYS-tall på grunn av feil i databladet.  Jeg har også opplevd at en båt jeg målte, fikk tillegg i LYS-tall på grunn av litt for stort I-mål.  Da jeg sjekket målebrevene til de andre 22 båtene av samme type – en populær båt fra åtti-tallet – viste det seg at ingen av de 22 andre hadde målt I. Å ta den ene båten som har målt mål, er både uvettig og urettferdig. 

Skal man straffe for avvik på noe mål, må man kreve at alle båter har dette målet målt!

Som måler har jeg alltid vært av den oppfatning av at for å ta nøyaktige I-mål, må man opp i masten for å bestemme målepunktene.  Stor var min forbløffelse da en velrenommert instruktør på «repetisjonsøvelse» for LYS-målere sa at «masten går vi da ikke opp i – vi sender målebåndet opp i et fall».  Slikt er unøyaktighet satt i system.

FORSTÅR IKKE FORSKJELLEN. Det kan diskuteres om det er noe grunnlag for den nåværende praksisen med å gi båter tillegg i LYS-tall ved for stort I-mål.  Det virker som om LYS-komiteen har hengt seg opp i ORC og ikke forstår forskjellen i logikk mellom IOR / IMS’ måte å måle seilareal på og LYS’. 

I  IOR / IMS er I et viktig mål fordi alle forlik-mål er innebakt i I.  I LYS derimot har vi maksimal-mål  på forlikene – og økt I gir ikke større seilareal.  Sannsynligvis har I-målet i LYS så liten innflytelse på båtens prestasjonspotensiale at det kan sees bort fra. 

Jeg er ikke alene om denne oppfatningen.  I Dansk Handicap som måler og regner med forlikslengdene, tar man bare unntaksvis hensyn til I.

FORVIRRENDE MÅLEBREV. Siste ankepunkt er utformingen av årets målebrev.  Tidligere var målebrevet informativt hva gjelder tillatte mål for båttypen.  Årets utgave er bare egnet til å skape forvirring.

Målerne må også ta sin del av skylden for uføre.  Jeg har sett båter seile rundt uten øvre målemerke i masten, og jeg har sett i båtens målebrev at P er satt til standardmålet.  Slikt stinker det avskrift av. 

Et annet skrekk-eksempel er en fransk båttype jeg for en tid tilbake målte.  Ved kontroll av mine mål mot de andre båtene av typen, oppdaget jeg at det i målbrevene var to ulike lengdemål.  På halvparten av båtene hadde måler målt skroglengden slik det skal gjøres. På den andre halvparten hadde måler bare skrevet av brosjyre-målet som var totallengden.  En ting er å skrive av – å skrive av feil mål er mer enn flaut.

Det mest betenkelige med dette er at feilen ikke er oppdaget av LYS-komiteen, som har til oppgave å kontrollere alle målebrev.  Bjeller burde ha kimet når man oppdager forskjellige lengdemål på samme båttype.

Jeg bemerker også at LYS-komiteen har registrert denne båttypen under to forskjellige navn selv om det etter både produsenten og den franske handikaptabellen er samme båt – uten at dette har noen sammenheng med oppgitt lengde.

SNILLE MÅLERE. Snille målere forekommer også.  I LYS får båter tillegg i rating for centimeters avvik på mål. Dette oppfatter mange som urettferdig flisespikeri. Derfor er det målere som er snille når et mål er litt over grensen, og melder inn, ikke det de har målt, men maks-målet slik at båten ikke skal få tillegg.

Et av de store fremskrittene i LYS var da seilmakerne fikk tillatelse til å måle seil, slik at båteier kunne kjøpe seil ferdig målt.  Dessverre har ikke alle seilmakere vært denne tilliten verdig.  Oppe hos oss i nord har vi sett at seilmakere har ettersendt målemerker, og ved kontroll-måling har vi ved flere anledninger sett at seilmakermålte mål ikke stemmer.

URETTFERDIG. Mange oppfatter nåværende system for straff på for store mål som urettferdig og spør hvorfor en båt skal få straff fordi et mål er en centimeter for stort, mens andre mål er betydelig under maks, og båten i realiteten seiler med mindre seilføring enn maks tillatt.  De har et poeng.

I gamle dager – før NORLYS – brukte vi den svenske «hotningformelen» ved for store mål.  Da sammenlignet man båtens beregnete seilareale med seilareal beregnet etter båttypens nominelle mål.  Var beregnet seilareal under det nominelle, fikk båten ikke tillegg, og det er en god ting.

NOE GODT. Da norsk LYS ble innført i 1993, lovet LYS-komiteen oss all verdens fordeler med det nye systemet.  Mye av det som den gang ble lovet, har vært like mye verd som politikeres valgkampløfter, men noe godt er det blitt. 

Måling har fått slutt på mumling i krokene om at gode båter jukser, og sentral fastsetting av LYS-tall for nye båttyper har gjort slutt på mye lokal og ubehagelig krangel.

REGATTAER FOR BÅTER UTEN MÅLEBREV. Et av ankepunktene på dagens system er at kravet til måling og målebrev begrenser tilgangen på nye seilere.  I et nytt system bør det være mulig å delta i lokale regattaer uten målebrev, og det bør også bli mulig for arrangører av større bredderegatta å ha turklasser i LYS for båter uten målebrev.

For den ivrige seiler bør det være en selvfølge å ha båten målt, men målingen bør begrenses til et fåtall nødvendige mål.  Det gikk faktisk bra det første året med norsk LYS da man bare krevde seilmåling!

KAN ALDRI BLI RETTFERDIG. Til slutt vil jeg minne om at LYS ikke er og aldri vil bli noe rettferdig system.  Det er derimot et sjansespill der dyktigheten spiller en stor rolle.

Seiler du en sein båt i minkende vind, ligger du tynt an, og er det økende vind, er det ingen fordel i å ha den raskest båten.  Kjøper du en hardværsbåt i et område med lette vinder, kan du bare glemme å ha ambisjoner på regattabanen, og seiler du en slørebåt i en regatta med lange slørelegger, smiler Vår Herre til deg.  Dette bør vi alltid ha i minnet når vi arbeider med LYS.  

For den som søker «rettferdighet» på regattabanen, er entype-seiling eller «level rating» eneste veien å gå.

IKKE BLAND SYSTEMENE. La LYS være et enkelt breddesystem med lav terskel for å delta.  Det må gjerne være så urettferdig at det skremmer de «seriøse» som søker rettferdighet over i ORC.  La LYS være LYS og ORC neste trinn opp på stigen, men bland ikke systemene.  

Å ha et LYS-system som styres av ORC-folk, er en dårlig idé.