Shetland:

Røff palmeøy i vest

Røff palmeøy i vest

I dag går starten i Bergen - Shetland Race. Turen gir en unik mulighet til å utforske øya Unst, som er Storbritannias siste utpost mot nord.

Publisert Sist oppdatert

150 år i havgapet. – Come in for a litte dram , inviterer sauebonden Bertie Priest, og viser oss vei inn til det hvite murhuset ytterst mot havet.  Sammen med kona Annette bor han i den 150 år gamle familieboligen The Haa Skaw, som i dag er det britiske øyenes nordligste bebodde hus. Det gjestfrie paret er vant til å ta i  mot besøkende titt og ofte, men ikke i form store turistbusser med horder av turister som tyter ut med kamera og kart.

Her ute på den forblåste øya Unst er det leiebil som gjelder. Veiene er til tider smale og i dårlig stand, og ofte er de trafikkert av både tobente og firbente med ull og/eller pels. Veien ut til Bertie og Annette er intet unntak. Fra det siste tettstedet Baltasound har vi snirklet oss opp og ned flere grønne, mosekledde åser på ytterst trange veier. Faktisk så trange at vi tidvis lurte på om vi hadde kjørt feil.

Vel fremme ved inviteres vi inn i det, etter norsk standard, enkle kjøkkenet. Her byr paret på både lokal whisky,  mineralvann, småkaker og en introduksjon til stedets historie. Det eneste de ønsker i gjenytelse er at vi skriver i gjesteboka. Vi er bil nummer to med norske Shetland Race-turister som besøker paret i dag. Rett før oss kom gutta fra en annen Shetland Race-deltaker, nemlig Ålesund-båten «Synnavind».

Bertie forteller om livet i den forblåste og øde bukta, og om livbåten som er snudd opp ned og brukt som tak på uthuset.

– For 70 år siden havarerte et skip utenfor bukta, men alle 25 om bord klarte å redde seg inn ved hjelp av denne båten. Og siden onkelen min tok seg av det forkomne mannskapet, fikk familien vår beholde båten som takk, smiler sauebonden stolt.

 

Sterke norske aner. Ordet dram er at av flere ord som avslører det nære slektskapet mellom Skottlands  nordligste utpost  og Norge. Shetlandsøyene tilhørte i flere hundre år etter vikingtiden Norge og Danmark, men ble gitt i pant av danskekongen i 1468. Tre år senere ble øyene innlemmet i Skottland, til tross for at danskekongen forgjeves forsøkte å ta øyene tilbake.

Flere gatenavn blant steinhusene i hovedstaden Lerwick bærer norske navn som ”King Harald´s street” og ”King Erik´s street”, og øya Whalsay  er hentet fra norrøne ordet for ”hval-øy”. Den dag i dag markeres 17. mai med norske flagg flere steder på øyene. Geneologiske tester viser dessuten av 60 prosent av dagens shetlandske menn er av vestnorsk avstamning.

Naturen i fokus. Vindstille dager er neppe det mest brukte begrepet i dette grønne, treløse øyriket. Helt uten trær er det dog ikke,  og ved kritthvite sandstranden Norwich beach  nordsiden av Unst får vi øye på noe så eksotisk som en palme i en av hagene. Men til tross for at kalenderen viser St. Hansaften og været er pent utfra shetlandsk målestokk, er vi alene på den store hvite sandstranden. Assosiasjonene til den nordnorske eller vestlandske sommeren hjemme er påfallende: hvit sand, turkist hav, passe varmt i sola, men heller frisk temperatur i vannet.