Jakter nautiske mil året rundt

– Jeg har aldri skjønt hvorfor seilerne på død og liv skal pakke ned båtene sine lenge før elgjakta starter. Det er jo fullt mulig å bruke båten året rundt, uten de helt store forberedelsene, sier den ferske seilbåteieren Torgeir Olsen.

Fersk i gamet

Torgeir kjøpte surfebrett 1985, og har alltid likt seilbåter. Han har hatt motorbåt i alle år, men begynte med seiling for fem år siden. Da var han så heldig å bli kjent med Lars Kåre Valla i Malvik og Stjørdal Seilforening, som har en Melges 24.

– Lars Kåre er utrolig dyktig på seilteori, og ikke minst svært flink til å formidle. Slik blir teorien så forståelig at den kan settes ut i praktisk seiling. Sammen har vi tatt store steg, og etter hvert har vi fått flere fine premier på peishylla, forteller Torgeir.

Læringskurven er bratt i Melges. All trimming gir umiddelbar respons. Det er mye fokus på å se på seilets form, dybde, tvist, dybdens plassering og vindskift. Dette kan overføres direkte fra Melges til storbåt.

– Dette har gjort at ting har falt fort på plass. Nå kan jeg ikke lene meg på Lars Kåre, for det er jeg som har ansvaret for at min egen båt skal seile så godt og trygt som det lar seg gjøre, konstaterer Torgeir.

– Sammen har vi hatt utrolig mange spennende opplevelser på regattabanen med store oppturer og tilsvarende nedturer. Vi har seilt i seilsportsligaen et par sesonger. Denne konkurranseformen er et spennende konsept, mener han.

Null stress. Torgeir falt for en Beneteau Cyclades 39.3 på Askøy 1. april 2017. Han likte båten godt – en perfekt turbåt med stor og ryddig cockpit med heldekkende telt, to ratt, baugtruster, radar, plotter, TV og så videre.

– Men jeg var for sent ute. Båten var solgt før jeg kom meg til Askøy. Sommeren gjennom var jeg og min kone, Laila Ottesen, og så på flere båter – i Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim og Ålesund. Det var mange fine båter, men det var alltid et eller annet med dem som gjorde at vi styrte unna; skader fra grunnstøtinger, lekkasjer, slitasje, manglende vedlikehold og servicer, og gangtid på motor, forteller Torgeir.

Ut på høsten dukket det opp en Cyclades i Kristiansund, nesten helt lik den som ble solgt på Askøy.

– Jeg dro dit, så på båten, kjøpte den, og seilte den hjem alene, uten erfaring med å styre en båt større enn 20 fot. Turen gikk fint, men det må innrømmes at jeg var litt nervøs for ansvaret som skipper i egen båt, minnes Torgeir.

– Jeg har brukt båten flittig, høsten og vinteren gjennom, og jeg har vært isbryter for å komme meg ut på de kaldeste dagene – måkt snø og skrapt is, forteller Torgeir.

– Gutta på «Berserk» klarte det på sine turer til Antarktis, og det er ikke så tøffe forhold i Stjørdal, så dette er ingen utfordring for en som har vokst opp i fjæresteinene på finnmarkskysten – nærmere bestemt i Stallogargo, tre mil fra Hammerfest, mener han.

Vimpel

Torgeir har i gjennomsnitt seilt fem til åtte turer i måneden.

– I snitt seiler jeg i overkant av 20 nautiske mil per tur, av og til atskillig mer – i alle fall nå utpå vinteren som dagene er lengre.

- Jeg har lest om turene til Jon Amtrup. Han har lagt sin elsk på seiling langs kysten oppover mot de nordligere delene av Norge. Han seiler året rundt, og har inspirert meg til å gjøre det samme, sier Torgeir.

– Jeg har fått god erfaring med vinterseiling. Kona mi er med, og hun begynner for alvor å skjønne hva seiling dreier seg om. Nå er det ikke bare «dra i det gule tauet» eller «nei, ikke det gule», det er mer «uthal», «skjøte» og «kick».

– Jeg kontaktet Amtrup, fortalte om vår vinterseiling, og fikk 100 Nautiske Klubben-vimpel tilsendt i posten. Artig. Jeg forsøker å formidle til alle jeg møter hvor herlig det er å være ute på sjøen når frostrøyken brer om seg. Det er artig hvis flere hiver seg med. Kanskje en regatta til Tautra? Å ankre opp der er sosialt.

– Til sommeren står Helgelandskysten for tur. Det blir dykking på Hitra, fra båten. Og vi har snakket i mange år om Moldejazzen. Kanskje seiler vi dit allerede i år, sier Torgeir.

– Den ultimate turen er til Svalbard. Men da tror jeg at det hadde vært artigere og ikke minst tryggere med flere båter i følge, avslutter den ivrige seileren.