Det joniske hav i Hellas
Blant verdens beste steder å seile
Nylig ble de greske havnene Kioni på Ithaka og Fiskardo på Kefalonia utropt av CNN blant verdens beste seildestinasjoner. SEILmagasinet har testet farvannet.
Publisert
Sist oppdatert
Havstrekket på vestsiden av Hellas kalles det joniske hav, og er mindre kjent blant norske seilere enn Egeerhavet i sør og øst, men desto større grunn til å stifte bekjentskap med denne vakre kysten rett sør for Albania og en dagsseilas øst for Italia.
Den greske kulturen, de vakre strendene, den gode maten og kombinasjonen av historie og idyll har lenge lokket nordmenn til Hellas, og det er ikke bare CNN som lovpriser ferielandet. På kåringen av favorittmål på reisenettstedet TripAdvisor kom øyene Santorini, Kreta og Zakynthos i det joniske hav blant topp ti i Europa.
SEILmagasinet fant ut at det var på tide å teste påstandene, og dro på seiltur i det joniske hav i fjor sommer: To fedre med sine respektive sønner på 13 år, som gjennom mange år har vært på guttetur i ulike farvann. Guttene jublet da de i vinter fikk høre om planene om å seile i Hellas, og vi kan allerede nå avsløre at de ikke ble skuffet. Vi fikk låne «Athene» av venner som har valgt Gouvia Marina på Korfu som hjemmehavn for sin Beneteau Oceanis 37 (se undersak). Med direkte fly fra Norge er det relativt raskt og rimelig å komme seg frem og tilbake til denne store øya helt nordvest i Hellas.
Behagelig
Naturen, historien, menneskene, maten og været danner et farvann som er som skapt for ferieseilas. Idet vi sklir sørøstover for gennaker i lett bris på vei fra Ithaka mot Peloponnes og Olympiafjellene, tenker jeg på at det er her verdens første romanhelt kommer fra. Odysseen regnes som alle romaners mor, og det er neppe tilfeldig at boka handler om nettopp en eventyrlig seilas.
Odyssevs var konge på Ithaka da han dro i krig mot Troja i Lilleasia, falt i unåde hos havguden Poseidon, og seilte i ti år fra prøvelse til prøvelse før han endelig kom hjem til sin familie på denne fjellkledde øya mot havet i vest. Men man må ikke la seg skremme av Odyssevs mange strabaser: Øyriket her er overraskende enkelt og behagelig å seile i. Vinden er mild og ofte laber. Navigasjonen er enkel med få lumske grunner. Det er korte avstander mellom øyene og mange havner å velge mellom, også naturhavner og strender. Vanligst er det å legge seg med hekken til kaia i de mange små landsbyene på øyene. En del steder er det moringline, men ikke så rent sjelden må man legge ut anker fra baugen. Havneavgiften er stort sett beskjeden – typisk 10 til 15 euro for vår 37-foter – og noen steder ligger man helt gratis. Vi fikk alltid plass i havnene, og stemningen var nokså avslappet de fleste steder, selv om vi var der i høysesongen.
Frodig
De joniske øyene er forbausende grønne og frodige. Fjellene skyter godt over 1000 meter i været mange steder, og om vinteren bøtter regnet ned her. Landformasjonene kan nesten minne litt om Vestlandet, selv om de om sommeren er hyllet inn i en fremmed varmedis, og vannet har den asurblå fargen som innbyr til bading. Med båt kommer man til bortgjemte strender, som smiler blendahvitt mellom klipper og innenfor smaragdgrønne sandbanker.
Vi seilte under hetebølgen i slutten av juli og begynnelsen av august. Med temperaturer opp i 40 grader var det varmt, men likevel levelig på sjøen når brisen tok tak. Med lette vinder ble det mye bading, også med tau og fender bak båten, underveis til nye havner. Strømmer med kjølig vann fra dypet føltes forfriskende.
Vår plan var å seile fra Korfu og sørover til Katakolon på Peleponnes cirka 160 nautiske sørover gjennom de joniske øyer. Målet var Olympia og ruinene av stadion for de antikke olympiske leker som pågikk i nesten 1200 år fra 776 f.Kr. Vi ville kombinere det gode liv på sjøen med en dannelsesreise for guttene.
Venetiansk
Vi provianterer i Gouvia Marina, som inngår i en kjede av marinaer som danner nærmest egne samfunn med butikker, restauranter, verksted, service og vaskeri. En drøy times seilas sørover ligger yachtklubben Mandraki Marina ved foten av et venetiansk fort som har beskyttet hovedstaden Kerkira gjennom århundrer.
Gamlebyen ved fortet er en svært sjarmerende smeltedigel av historie: Pastellfargede venetianske murhus ligger vegg i vegg i trange smug og møter en stor park flankert av en elegant svalgang anlagt av Napoleons administrasjon, og her ligger også en cricketbane til minne om engelskmennene som overtok øya etter fransk nederlag ved Waterloo. Engelskmennene oppga øyene til den nye greske staten i 1869, men har siden hatt et kjært forhold til øyene som poeten Lord Byron har udødeliggjort i sine dikt.
Byen rommer opplevelser for mange dager, men neste dag er vi av gårde i morgensolen i blikk stille hav, rundt festningen og forbi superyachtene som dupper i egne speilbilder på reden, på vei sørover mot landsbyen Gaios på Paxos. Ved sørspissen av Korfu får vi vestavind, som øker på utover ettermiddagen og gir oss en herlig slør med ankomst tidlig ettermiddag. Gaios ligger i bukten av en naturlig kanal med innseiling i begge ender, og vi finner en ledig plass ved kaia midt i den sjarmerende byen. Hit kommer turistbåter fra Korfu, og det er et yrende liv på kaia og markedsplassen da vi ankommer.
Delfiner
Sør for Paxos ligger den vesle øya Antipaxos, kjent for sine vakre strender og hvor yachter gjerne ankrer opp. Tvers av øya blir vi møtt av en flokk spretne delfiner. Våre to gutter er ikke sene om å stupe uti med dykkermasker for å ta de lekne småhvalene i nærmere øyesyn, men delfinene raser forbi dem i høy fart.
Målet for dagens seilas er Lefkas, cirka 40 nautiske mil sørover fra Paxos. Som vanlig er morgenstunden stille, men utover dagen bygger vinden seg gradvis opp fra sørvest og senere vest. Vi subber først av sted for gennaker i fire-fem knop, men farten øker etter hvert til syv-åtte knop, og vi berger gennakeren da vinden passerer 15 knop og vi nærmet oss land.
Lefkas ligger ved en kanal der broen åpnes hver time, og først ved 18:30-tiden kan vi fortøye ved anvist plass i den store marinaen, som inngår i samme kjede som båtens hjemmehavn.
Neste morgen går vi en snau time sørover i kanalen til den munner ut i det som blant seilere gjerne omtales som «innland waters» fordi farvannet ligger skjermet av de store joniske øyene i vest i havet.
Den kjente skipsrederen Aristoteles Onassis var fra Lefkas, og familien eier øya Skorpius der de har sitt feriested. Vi krysser sørover i svært lett vind øst for Meganisi. Utover ettermiddagen øker vinden brått og kommer i kast på over 20 knop, og vi setter et rev da vi passerer den lille øya Atokos med kurs for Vahti på Ithaka. Solgangsbrisen er fortsatt frisk da vi omsider finner oss en plass, dropper ankeret og går bestemt inn med hekken for ikke å drive av med vinden under tilleggingen. Som regel spiser vi middag på en taverna i land, og her finner vi et bord helt i vannkanten, hvor vi får saftig gresk salat og mange andre gode retter.
Olympia
Neste dag kaster vi loss i soloppgangen. Vi skal legge ut på turens lengste strekk til Katakolon på fastlandet Peleponnes. I dag har vinden blåst seg litt tom, og vi veksler på å seile med gennaker og gå for motor. Ved 19-tiden kan vi legge til kai med hekken inn etter 12 timers seilas.
Den lille fiskerlandsbyen byr på en gedigen havn myntet på cruiseskipene som anløper for å fôre turistene med gresk kulturhistorie. Vi er ute i samme ærend, og tar lokaltoget fra den svært unnselige endestasjonen ved kaia. Her ligger fortsatt rester etter templer, innkvarteringsbygg og badebassenger med søyler og statuer nesten 3000 år etter at lekene tok til. Stadion for kappløp er nesten intakt. Det er også et museum med antikk kunst i tilknytning til anlegget, som er vel verdt et besøk.
Grotter
Vi starter vendereisen med et kort strekk ut til øya Zakynthos nordvest for Katakolon. Her står fire karer på kaia når vi ankommer den nye yachtklubben, og alle roper motstridende beskjeder da vi skal fortøye. Vi ligger godt på yachtklubben, men dette er en travel fergehavn i en nokså stor by (cirka 30 000 innbyggere) med pulserende turistliv langs havnepromenaden.
Neste dag byr på en ny og spennende opplevelse for guttene. Vi er på vei mot noen grotter nord på øya, som kalles The Blue Caves, da vi oppdager en stor skilpadde som soler seg i sjøen. Den dykker imidlertid når vi vil hilse på, og vi fortsetter turen til grottene der guttene dykker og finner en konkylie på dypet i en av grottene. Vi var også litt overrasket over hvor mye småfisk vi så når vi dykket, fordi man ofte hører at Middelhavet er så forurenset og livløst.
Dagens mål er Poros på Kefalonia, en liten havn med avslappet atmosfære. Byen ligger en kort spasertur fra havnen, og på en klippehylle ved foten av bystranden finner vi en utmerket restaurant. Fra «Romantza» kan vi nyte utsikten nordover mot Ithaka, og spise god mat av ferske råvarer i sval kveldsbris, mens havet og himmelen rødmer i vest. Her – i likhet med mange andre steder – får vi servert saftig og søt vannmelon som avslutning på måltidet.
Mama mia
Så seiler vi til Kioni, som ifølge CNN er blant verdens beste seildestinasjoner, og her er det trangt om saligheten i den lille havnen. Vi forstår godt at denne havnen kommer høyt på listen over trivelige destinasjoner.
Hele stedet virker som en filmkulisse for en feel-good-film av typen «Mama mia». Ved den lille moloen er det en fin badeplass i krystallklart vann. Innover langs havnepromenaden ligger tavernaene på rekke og rad ved vannkanten. Over landsbyen stiger åsene og fjellene til værs. Vi går en tur opp bakkene i byen og finner ville druer mellom fiken-, sitrus- og oliventrær i utkanten av landsbyen. På vei ned går vi inn på fortauskafeen som åpenbart er møteplassen for Kionis innbyggere.
Anker
Klipper og grotter finnes det mange av på de joniske øyer. Guttene elsker dem. På vei nordover mot Préveza på fastlandet oppdager vi noen herlige huler på Meganesi. Også her blir det dykking, og guttene hopper og stuper fra klippekanten over grottene og ned i det krystallklare og brådype vannet.
Préveza er nokså stor og livlig turistby med mulighet for å ligge til den trafikkerte bypromenaden, eller ved yachtklubben under bygging i enden av promenaden. Guttene begynte å bli lei av restauranter og marinaer og ytret ønske om en naturhavn. Den fant vi i den vakre bukta Mongonisi på Paxos.
Vi var langt fra alene i bukta, men tok sjansen på å droppe dreggen mellom noen båter, og rodde akterfortøyning i land. Etter litt plunder med å få feste for ankeret, gikk det seg til, selv om vi neste morgen skulle oppdage at vår ankerkjetting var flettet sammen med nabobåtens. Ankerkjetting over hverandre er en ikke helt ukjent problemstilling i disse farvannene. Det løste seg greit med en liten taustump fra jolla og rundt den ene kjettingen samtidig som den andre ble senket ned.
Vind
Så var ringen sluttet, og neste dags seilas tok oss tilbake til hovedstaden på Korfu, Kerkira. De første feriedagene var seilvinden frisk om ettermiddagen, men mot slutten av turen var vinden veldig laber. Det ble en del motring og vi forbrant litt over 100 liter diesel på turen, som tilsvarer et par timers kjøring med en motorbåt i samme størrelse.
Ifølge værkartene er nordvestlig vind vanlig på kysten her om sommeren, mens strømmen stort sett renner nordover langs kysten. Normalt er verken vind eller strøm særlig sterk, selv om vinden kan påvirkes av termiske effekter (solgangsbris) mellom de høye fjellene. Det er ikke noe tidevann å snakke om.
Vi forstår hvorfor mange mener at det joniske hav er ett av verdens beste steder å seile. Seilingen var enkel, naturen vakker og livet behagelig, slik vi opplevde det.
Her kan du leie båt i Middelhavet
Utro gud skapte Europa
De joniske øyer er en øygruppe i Hellas. Øyene er oppkalt etter Io, prestinnen som Zevs forvandlet til en kvige for å skjule sin utroskap for Hera. Som kvige flyktet Io fra Lilleasia etter å ha blitt stukket av en klegg, og passerte De joniske øyer på svømmeturen til Egypt. Zevs, som hadde forvandlet seg til en okse, svømte derfra med avkommet deres, Europa, til verdensdelen som er oppkalt etter henne (Wikipedia).
Tradisjonelt er de kalt «de syv øyer», men øygruppen innbefatter mange mindre øyer så vel som de syv hovedøyene. De syv er som følger fra nord til sør: Korfu, Paxos, Lefkada, Ithaka, Kefalonia, Zakhyntos og Kythira.
Norsk par med båt på Korfu
De kaller seg klimaflyktninger, og har i over fem år hatt øya Korfu som hjemmehavn for sin «Athene», en Beneteau Oceanis 37.
Jon Erik Ofstad og Helene Berg har båten liggende i Gouvia Marina på øya Korfu nord i det joniske hav. Marinaen inngår i en kjede med marinaer i flere land langs Middelhavskysten. Her ligger båten trygt og marinaen byr på det båtfolk trenger av service og fasiliteter. Det koster 4800 euro i året (46 000 kroner).
– Det er fantastisk å ha vår egen «hytte» i et paradis som vi kan reise til når som helst! Det er mye båter der nede om sommeren, men jeg tror det er trangere i havnene i Norge når været er bra.
Hvis vi er der i påsken eller høstferien, er det lite båter. Vi kan ligge alene i en vakker uthavn og bade, sier Helene Berg.
Sammen med Jon Erik Ofstad tok hun et halvt år fri i 2013, og kastet loss for Middelhavet. Paret fikk båten fraktet på en trailer fra Kiel til Barcelona. Derfra seilte de bedagelig østover i Middelhavet.
– Noen høydepunkter var Costa Brava, Marseille, Genova, Elba, Ischia, Amalfi, Korsika og Sicilia, men Det joniske hav var hele tiden målet for turen. Vi hadde chartret båt der flere ganger tidligere, og likte oss. Det er vakker natur, veldig grønt og frodig sammenliknet med mange andre steder i Hellas. Vi liker arkitekturen, som er venetiansk med vakre pastellfarger. Det er fine turmuligheter på flere av øyene. Historien er fasinerende, her er spor av romerne, venetianerne, franskmenn, engelskmenn, og andre. Dessuten er de fleste stedene levende samfunn, det vil si at det er fastboende her og et liv også om utenom høysesongen, sier Berg til SEILmagasinet.
Gjestfrie
Paret var interessert i et sted som det var enkelt å reise til fra Norge, hvor det var en trygg havn også i vinterstormene, og hvor det kan være hyggelig å komme om vinteren og ligge i marinaen. Og med gode muligheter for småturer i korte ferier. Siden forelsket de seg i Korfu by. Norwegian flyr direkte fra Oslo, så det er relativt rimelig og raskt å reise frem og tilbake. Berg har ingen problemer med å anbefale løsningen med båt på Korfu.
– Hellas er et fantastisk ferieland. Vi elsker den avslappede stemningen. Folk er gjestfrie, inkluderende, arbeidsomme og profesjonelle. Vår erfaring er at den greske kulturen vender seg ut mot verden, med interessere for andre, mer enn man opplever mange andre steder i Middelhavet. Og så har vi jo klimaet: Det (nesten) garantert gode været, de varme kveldene, luktene, det fantastiske klare badevannet og de mange hyggelige småstedene, sier hun.
Kastevind
Berg synes ikke det er like enkelt å finne ulemper med å ha båt på Korfu, men noen utfordringer er det jo. Sola gir stor slitasje på seil og tauverk. Det er fuktig om vinteren, og man må vokte seg for jordslag. Den våte vinteren gir en kortere sesong enn en del andre steder i Middelhavet, fra april til oktober. Det kan også blåse mye her, og da er det en ulempe at det er få naturlig gode havner. Vinden har det med å komme akselererende ned åssidene. I Odysseen er det en historie hvor vinden blir sluppet ut av en sekk, og dette skjer i akkurat disse farvannene.
– Men den største ulempen med å ha båt i Middelhavet framfor hjemme, er vel at det koster mer tid og penger å komme seg dit, og det er som sagt ikke billig å ha båten i marinaen. Vedlikehold må man enten betale for eller gjøre i den (alt for korte) ferien man har, avslutter Berg.
