Fra Italia til Tyrkia på syv uker

SEILRUTEN

• Start i byen Caorle, Italia (rett øst for Venezia)
• Byen Novigrad, Kroatia
• Byen Rovinj, Kroatia
• Øygruppen Brijuni, Kroatia
• Byen Mali Losjin, på øya Mali Losjin, Kroatia
• Bukten Uvala Lucina, på øya Dugi Otok, Kroatia
• Kaprije by, på øya Kaprije, Kroatia
• Byen Trogir, Kroatia
• Palmizana Marina, nordvest for Hvar, Kroatia
• Bukten Vela Luka (nordvest på Korcula), Kroatia
• Bukten Otok Badia (sydøst for Korcula by), Korcula, Kroatia
• Bukten Okukule, sydøst på øya Mjet, Kroatia
• Frapa Marina, Dubrovnik, Kroatia
• Cavtat by, Kroatia
• Ulcinj by, Montenegro
• Øya Erikossa, på nordsiden av øya Korfu, Hellas
• Gouvia Marina, Korfu by, øya Korfu, Hellas
• Byen Mourtos, på fastlandet, øst for øya Korfu
• Lefkas Marina, Lefkas by, øya Lefkas, Hellas
• Øya Meganisi, rett øst for øya Lefkas, Hellas
• Byen Mesnolongien, ved starten på Korinth-gulfen, Hellas
• Byen Galaxidion, på nordsiden av Korinth-gulfen, Hellas
• Korinth-kanalen, og ut i Egeerhavet, Hellas
• Bukt på sydsiden av øya Salamis, rett vest for Pireus/Athen
• Zea Marina, Pireus, Hellas
• Poros by, øya Poros, rett syd for Pireus, Hellas
• Bukt på vestsiden av øya Kithnos, Egeerhavet, Hellas
• Serifos by, øya Serifos, Hellas
• Paros by, øya Paros, Hellas
• Leros Marina, Leros by, øya Leros, Hellas
• Øygruppen Arki, nord for Leros og øya Lipsi, Hellas
• Byen Pithagorion, på sydøstsiden av øya Samos, Hellas
• Setur Marina, byen Kusadasi, Tyrkia

Etter godt og vel en uke med å ordne og fikse på «Marina 4» rett øst for Venezia i Italia, la vi den 20. juni 2019 av gårde på vår 1000 nautiske mil lange ferd til byen Kusadasi på vestkysten av Tyrkia, en times biltur sør for Izmir.

Leie båt i Middelhavet? Her kan du velge mellom tusenvis av båter

PÅ KLAPPSTOL I SKYGGEN

Vi har i snart 30 år hatt egen seilbåt liggende i Middelhavet, hovedsakelig i Tyrkia, men også i Kroatia og Italia. Hellas styrer vi unna i opplagssammenheng. Vår nåværende båt er en Malø 45 Classic fra år 2000. Det er tre lugarer og to bad om bord, for ikke å snakke om to deilige lenestoler i salongen og et stort akterdekk. Med fulle tanker veier båten 18 tonn, noe som gjør den robust og stabil når været står på. Cockpit og akterdekk er dekket av en stor bimini (soltak), og det er stort sett i skyggen på akterdekket, i hver vår klappstol, at vi oppholder oss, både under motor og under seil.

«Galileo», som vår Malø heter, er utstyrt for at to personer skal kunne håndtere båten alene og ha langvarige og behagelige opphold under Middelhavets vær- og solforhold. Det innebærer 850 liter ferskvann, 500 liter diesel, mye kjetting og stort anker, aircondition, alt fra elektrisk rullefokk til elektriske toaletter, stor generator, autopilot, AIS og så videre.

Først krysset vi Adriaterhavet østover i stille vær til byen Novigrad på Istra-halvøya i Kroatia. Novigrad er et utmerket sted å sjekke inn i Kroatia. Politi (passkontroll) og havnemyndigheter (seilingstillatelse) ligger vegg i vegg, og det hele er unnagjort på 20 minutter mens båten ligger longside ved bryggen. Seilingstillatelse koster 1500 til 3000 kroner avhengig av seilingsperiode for en båt på vår størrelse.

Uheldigvis sjekket vi inn på en søndag, og da var havnemyndighetene i Novigrad stengt, så vi måtte til Rovinj lenger sør for å få ordnet med seilingstillatelse. I Rovinj opplevde vi noe vi aldri før har opplevd ved innsjekking i Kroatia: Havnemyndighetene krevde «Certificate of competence» for å utstede seilingstillatelse. Heldigvis klarte jeg å grave frem et 30 år gammelt «Certificat»« som de aksepterte. Om norsk båtførerbevis holder, er jeg usikker på.

I Rovinj ankret vi opp i den nye ACI Marina som akkurat var åpnet. Et virkelig lekkert sted, med tilsvarende priser: 2000 kroner per natt var prisen for å ligge med akterenden mot bryggen.

Fra Rovinj seilte vi, i lett vestlig bris, nedover til Brijuni Islands rett nordvest for byen Pula. Brijuni er et interessant sted. En liten og dyr marina, men øyene er en perle på jord. Det var her tidligere Jugoslavias president Tito slo seg ned og holdt hoff. Da vår egen Kong Olav en gang på 60-tallet besøkte Tito, var det her på Brijuni han ble tatt imot.

Fra Brijuni gikk ferden videre sørøstover i skiftende vinder. Med herskende vinder nordfra, må jeg innrømme at det blir mye motor og motorseiling. Med vinden bakfra krever «Galileo» 15 til 20 knops vind for at seilene skal stå godt.

Mali Losjin, en dagsetappe sør for Pula, er en liten by det er verdt å stoppe i. Selv om byen har mange turister, er den et trivelig sted som også har en Michelin-restaurant i nabobukten (gåavstand fra marinaen). En fantastisk restaurant på en utsiktsterrasse hvor du får servert mat av kelnere i hvite hansker!

Generelt vil jeg si at seilingsområdet fra Split by og nordover inkludert Istra-halvøya, på mange måter er et finere seilområde enn lenger sør. Grunnen er at det her er mange fine steder og bukter, og langt mindre trafikkert enn lenger sør. Fra Split og sørover seiler man i kø i høysesongen, og man risikerer å støte på «Croatian Sailing Week», som består av minst 50 båter med mer eller mindre fulle ungdommer fra hele verden. Da vi først kom til Kroatia for mange år siden var «Croatian Sailing Week» én uke med seiling for ungdommer fra alle land, men det ble så populært at nå er det «Sailing Week» hver uke hele sommeren.

Når vi er så uheldig å treffe på denne lystige seil­armadaen spør vi alltid hvor de skal neste dag. De fleste av ungdommene har ingen anelse om hvor de skal neste dag, men spør gjerne hvor vi skal. Da er svaret vårt at vi skal seile dit de ikke skal.

Som en kuriositet kan jeg nevne at vi for noen år tilbake fikk vårt tre alen KNS splittflagg stjålet en dag vi lå sammen med denne armadaen på øya Vis. To år senere støtte vi igjen på «Croatian Sailing Week», og denne gangen vaiet vårt flotte splittflagg fra akterstaget på en av båtene.

I Split var det skifte av mannskap. Dette er et naturlig sted å skifte mannskap på grunn av flere direkte flyforbindelser mellom Norge og Split.

Mellom Split og sydspissen av Kroatia vil jeg anbefale buktene Palmizana (på en liten øygruppe nordvest utenfor øya Hvar), Polace på nordenden av øya Mljet og Okuklje lenger øst på samme øy. Særlig synes vi at bukten Okuklje med restauranten Maestral er en opplevelse av de sjeldne.

Vi styrer gjerne unna byer som Trogir, Hvar og Korcula da vi synes de er utrivelig overturistifiserte.

Helt syd i Kroatia ligger en nydelig liten by som heter Cavtat. Cavtat er «Port of entry», og det stedet vi sjekket ut av Kroatia på vår ferd videre sørøstover. Ulempen med Cavtat er at det er dypt og vanskelig å ankre i bukten, og at bryggen stort sett er forbeholdt yachter på 30 meter pluss. Men byen er et sjarmerende sted.

Stormkast

De to ukene vi seilte i Kroatia hadde vi stort sett svake vinder fra nord og nordvest og det var svært varmt. Vi slapp unna lyn, torden, styrtregn og stormvinder som vi vanligvis har en eller flere ganger når vi seiler i Kroatia. Imidlertid fikk vi en slik kule da vi kom til øya Korfu i Hellas. Først svart himmel, så lyn som blinker uten opphør, deretter øredøvende torden. Så faller temperaturen med 10 grader i løpet av ett minutt, og så kommer det styrtregn og vind med storm i kastene. Det hele er normalt over på under en time. Heldigvis var vi sikkert fortøyd i havn da dette skjedde.

Dessverre er Albania fortsatt et land det er tidkrevende å sjekke inn og ut av, noe som gjør at vi normalt tar en dag- og nattseilas fra Cavtat og helt ned til den greske øya Korfu i det Ioniske hav. Strekningen er på 200 nautiske mil, og det tar gjerne 30 timer forbi både Montenegro og Albania.

Denne gangen valgte vi imidlertid å gå ned til byen Ulcinj helt syd på kysten av Montenegro, for så å ta en lang dagsetappe på 120 nautiske mil fra Ulcinj til øya Erikoussa på nordsiden av Korfu.

Vi har tidligere besøkt flere steder i Montenegro og vi må vel si at vi har et blandet inntrykk av de byene og stedene vi har sett. Byen Kotor innerst i Kotorgulfen er en liten perle, mens byene på kysten, Budva og Ulcinj, ikke er steder vi gjerne besøker igjen. Bigova derimot, som også ligger på kysten, er en scruffy og sjarmerende liten landsby i en beskyttet bukt med utlagte moringsbøyer.

Hellas

Vi har et langt seiler-kjærlighetsforhold til Hellas. Vi savner alltid Hellas når vi ikke er innom i løpet av en sommersesong. Dette på tross av at Hellas er et land hvor det meste ikke fungerer etter nord-europeisk standard, i motsetning til Tyrkia hvor alt er «ordnung muss sein» etter tysk mønster. Dette er grunnen til at vi aldri har brukt marinaer i Hellas til vinteropplag. Men kanskje er det nettopp på grunn av det avslappede forholdet til det meste i livet at vi nyter å være i Hellas. Den joniske delen av Hellas (på vestsiden av Peloponnes, helt syd i Adriaterhavet) har grønne og frodige øyer, lite vind og trivelige landsbyer og bukter å besøke.

Disse karakteristikkene er nok også årsaken til at Det joniske hav med øyer som Korfu, Paxos, Lefkas, Meganisi, Ithaca, Kefalonia og Zakynthos er det mest populære seilområdet i hele Middelhavet, og derfor det området med så mange charterbåter at det for vår del blir for mye.

Imidlertid er det all grunn til å trekke frem flere steder vi synes det er verdt å besøke i dette området:

Korfu by er en vakker «italiensk» by det er hyggelig å besøke på tross av mange turister. Bukten «Lakka» og byen «Gaios» på øya Paxos er perler. Lefkas by er også verd et besøk (byen har en stor og flott marina). Øya Meganisi sør for Lefkas er, med sine dype og grønne bukter, sjeldent vakker. Byen Fiskardo på Kefalonia styrer vi unna, da den er overturistifisert og ankring der er en utfordring.

Antallet turister og charterbåter endrer seg radikalt i det øyeblikk vi svinger til venstre inn i Korinth-gulfen. Nå får vi følelsen av å være alene på havet, kun sammen med en og annen stykkgodsbåt. Den nye hengebroen som binder Peloponnes sammen med fastlandet er et spektakulært syn. Hver gang vi passerer under broen får vi følelsen av at masten treffer broen, selv om klaringen er 20 meter.

Korinth-gulfen, fra munningen og frem til Korinth-kanalen, er på 90 nautiske mil. Vårt favorittsted i Korinth-gulfen er en liten by på nordsiden av gulfen som heter Galaxidion. En sjarmerende liten by med beskyttet havn og rent vann. Vi bader fra båten inne i havnen. Herfra er det også kun en taxitur opp til Orakelet i Delphi som virkelig er verd et besøk.

Fra Galaxidion er det 35 nautiske mil til munningen av Korinth-kanalen. I år ankom vi munningen ved 13-tiden og ble liggende og vente i 45 minutter før vi fikk slippe gjennom kanalen. Kanalen er 3,2 nautiske mil lang og 25 meter bred, og har kun enveis trafikk. Det vil si at båter går puljevis den ene eller den andre veien. Det er sterk strøm i kanalen, noe som gjør at styrmannen må være på vakt hele tiden. På det høyeste er det nesten 80 meter opp til kanten av skjæringen. Nok en spektakulær opplevelse. Prisen for å gå gjennom kanalen var 2600 kroner for en båt på vår størrelse.

Neste stopp var Zea Marina i Pireus (havnebyen til Athen). Selv om Pireus er stor, skitten og bråkete, er det noe likandes over Zea Marina og byen omkring. Selve marinaen og dens restauranter og barer er åpenbart et hipt sted som tiltrekker seg unge mennesker (med god råd) fra hele Athen.

I marinaen finner du med ulike mellomrom alle de berømte superyachtene som vi leser om i «Yachting World» og «Yacht». Da vi var i Zea Marina for noen år siden lå Kjell Inge Røkkes seilbåt «Aglaia» til kai. En imponerende båt på 66 meter.

Egeerhavet

Pireus/Athen er starten på Egeerhavet. Til de som ikke tidligere har seilt i Egeerhavet bør det opplyses at dette havstykket er vesentlig mer vindutsatt enn Adriater­havet og det Joniske hav. Som tommelfingerregel bruker vi å si at seiling i Egeerhavet er én uke værfast for hver andre uke med seiling. Værfast definerer vi som vedvarende vinder over 30 knop (15 meter per sekund). De sterke vindene i Egeerhavet er årsaken til at vi har utstyrt «Galileo» med 85 meter kjetting og et stort anker + reserveanker, kjetting og blytau. Det skjer ikke sjelden at vi ligger for to ankere mens vindkastene krenger båten fra side til side.

Flere ganger, nå sist i år for anker på øya Samos, opplevde vi at en vindkule regelrett løftet vår 3,15 meter jolle med påhengsmotor opp av vannet og snudde den rundt i luften for så å klaske den ned i vannet opp/ned. Heldigvis klarte vi denne gangen å berge påhengsmotoren og fikk den i gang igjen.

I motsetning til Adriaterhavet og Kroatia er det sjelden eller aldri regn i Egeerhavet om sommeren. Når Meltemien (som disse sterke vindene heter) blåser, er det skyfri himmel, 30 grader varmt og 30–40 knops vind (15–20 meter per sekund) avhengig av hvor du befinner deg i forhold til øyene. De sterkeste vindene i Egeerhavet er i området rundt øya Mykonos.

Fra Pireus gikk denne gangen ferden rett sørover til øya Poros og byen med samme navn. Selv om stedet er relativt turistifisert er dette et must dersom du seiler i nærheten. Gode og beskyttede ankringsforhold (på svai eller ved brygge) og en trivelig by med gode restauranter. Ligger du til brygge i selve kanalen, bør du ha ørepropper som beskyttelse mot diskoteket på andre siden av gaten.

Fra Poros gikk ferden østover til øyene Kithnos, Serifos, Paros, Leros, Arki og Samos, før vi til slutt endte opp i Kusadasi på Tyrkia-kysten.

Overfarten, som vi brukte ti dager på, er på kun 220 nautiske mil. Og som forventet fikk vi alt fra kuling til blikkstille, men aldri over 30 knops vind. Vi hadde god tid og besøkte mange kjente og kjære steder, som for eksempel Serifos by på øya Serifos, byen Naoussa på øya Paros, det sjarmerende stedet Pandeli på øya Leros med Egeerhavets mest krystallklare vann, samt Marathi på øygruppen Arki og ikke minst byen Pithagorion på øya Samos.

I Egeerhavet er det viktig å følge med på værmeldingene. Vår erfaring er at norske «Yr» grovt underrapporterer vindstyrker. Bruker du yr.no bør du gange forventet vindstyrke med to eller mer.

Da er det bedre å bruke windy.com fordi denne appen rapporterer både forventet gjennomsnittlig vindstyrke samt vind i kastene. Forskjellen er gjerne en til to-tre, det vil si at når gjennomsnittsvinden forventes å være ti knop, kan du oppleve 20–30 knop i kastene for eksempel på lesiden av øyer eller mellom øyer.

Egeerhavet har mye vind, men få båter. I området nær Pireus vil du se mange charterbåter, men straks du kommer forbi de nærmeste øyene er du alene på havet. Det samme gjelder når man ankommer Dodekanesene, øyene i den østlige del av Egeerhavet. Lite trafikk og mange sjarmerende steder å besøke.

Vi brukte syv uker på turen fra Venezia i Italia til Kusadasi i Tyrkia. Vi hadde tre mannskapsskifter hvor familie og venner kom og gikk, og i to og en halv av disse ukene var det bare skipperen og samboeren Kristin om bord. Syv uker er god tid på de 1000 nautiske milene, og i to perioder (på Korfu og i Pireus) hadde vi landligge i flere dager.

Selv om vi har trålet frem og tilbake i det østlige Middelhav (inkludert Tyrkia-kysten og Det tyrrenske hav på vestsiden av Italia) i årevis, synes vi aldri å bli lei av dette fascinerende området som bugner av seilopplevelser, vennlige mennesker, god mat og drikke, og ikke minst en fascinerende og synlig historie og kulturarv.

Her kan du leie båt i Middelhavet