Inneholder kjøpslenker

KLÆR: Med riktig bekledning er det mulig å seile hele året i store deler av Norge.

Slik kler du deg for seiling i kaldt vær

Kaldere vær er intet hinder for å seile om høsten og vinteren, når du vet hvordan du bør kle og te deg under vinterseilingen. Her får du gode råd og tips.

Nå går det mot høst og vinter. SEILmagasinet har snakket med tre erfarne vinterseilere om hvordan de kler seg når de skal ut på sjøen om vinteren. Alle tre har logget flere vintersesonger på sjøen nord for polarsirkelen. Her er deres tips til hvordan du gjør vinterseiling til en hyggelig og trygg opplevelse.

Seiling om høsten og vinteren innebærer i stor grad bruk av de samme prinsippene som når du skal til fjells. Det betyr: lag på lag og ull innerst. Det er ikke akkurat nytt og banebrytende, men desto viktigere når det blir kaldt.

Som mellomlag er Rune Braadland, linjelærer for seil- og skilinjen ved Folkehøyskolen 69°Nord, veldig glad i strikket ull. På overkroppen gjelder ullgenser eller fleece før man tar den vanlige seildressen utenpå.

Du finner en rekke ullklær hos Devold of Norway her

– De som fryser minst, bruker dette stort sett hele året. Noen fyller på med et ekstra mellomlag slik at det blir fire lag totalt. Mange tar en flytedress helt ytterst, men for min egen del blir det altfor varmt, selv om det er lunt og godt, har Braadland tidligere uttalt til SEILmagasinet.

Som mellomlag anbefaler Ivar M. Bertelsen i Boreal Yachting AS fleece og skikkelige vann- og vindtett yttertøy. Skalljakke med hette og -bukse i Gore-Tex, Helly Tech eller lignende er ok.

Se seiltøy for herrer hos Helly Hansen her

Buff, briller og «bjørnefetta»

– En lang vind- og vanntett «parkas» med hette som dekker godt nedenfor rumpa, er absolutt å anbefale – spesielt til rormannen, mener Bertelsen.

Emil Engebrigtsen forteller at SeilNorge-mannskapet gjerne bruker gammeldags oljehyre ytterst, særlig hvis det ikke er så kaldt og en del fuktighet i luften.

Bertelsen understreker at du ikke skal kle på deg for mye klær før du har fått båten løs og lagt fra kai. Den fine frostdagen du skal ut, blir du normalt ganske varm før du endelig har fått løsnet fortøyningslinene, spesielt hvis det har regnet dagen i forveien.

– Frossent ferskvann etter regnvær er mye verre enn frossent sjøvann på knuter og knop. Det har hendt at jeg har brukt kniven på fortøyningslinene for i det hele tatt å komme meg løs fra kaia, forteller Bertelsen, som gjerne skulle sett at noen tilbød oppvarmede kryssholt.

Men er du først blitt svett, er det om å gjøre å ha rett type undertøy. Ull undertøy mot huden er uansett det beste, den holder deg varm og transporterer bort fukt.

Se utvalg av første lag ull her.

POLARNATT: Folkehøyskolen 69°Nord på tur under nordlysnatten i Troms.

Ull – også i sålene

Støvlene bør være rommelige nok til at det er plass til gode ullsåler i bunnen. På føttene brukes ett sett renvaskede ullsokker innerst og litt tykkere raggsokker utenpå. Fortsatt bør en kunne røre på tærne i støvlene. Blir det likevel kaldt, er det greit å ta støvlene av og massere føttene. Mange svetter på føttene, så det er greit å ha med ekstra skift av sokker. Er støvlene fuktig innvendig, vil avispapir under sålen trekke til seg fukt.

– Ta gjerne med to sett med ullsåler , som du kan skifte hvis du blir fuktig, sier Braadland.

Mange av elevene ved FHS 69°Nord bruker Sorel-sko, som er en type skinnstøvler. Skoene setter sjelden merker i dekket, fordi gummien er så myk at merkene er lette å få bort.

– Alternativet er Muck-boots eller andre neopren-støvler, men de blir fort klamme og kalde av den grunn. Det finnes også gode fotposer som virkelig holder deg varm på beina, sier Braadland.

Også Engebrigtsen holder en knapp på gode neoprenstøvler.

Helly Hansen har støvler til bruk i sterk kulde, men med kraftige såler som neppe er ideelle for teakdekk.

Sjekk vintersko- og støvler her

Neopren til hansker og ullvotter

På hendene er det greit å bruke hansker.

– Ha gjerne egne gummihansker/vanntette neopren-hansker som brukes når fortøyningene skal slippes/festes. Nå du seiler, er votter å foretrekke – med hansker blir en lettere kalde på fingrene. Hjemmestrikkede ullvotter i vanntette skallvotter holder deg varm lenge. Jeg har også brukt skytevotter. Det er enkelt å få frem fingrene raskt når du har behov for å justere kartplotter, ta VHF-en eller mobiltelefonen, sier Bertelsen.

Braadland trekker frem tovede ullvotter under solide vindvotter som en sikker vinner under vinterseilingen.

– Dersom det er veldig vått, bruker vi ullvotter i kombinasjon med sløyehansker som fiskerne bruker. Det blir litt klamt, men det duger for å holde varmen, forsikrer han.

Se ullvotter hos Devold her

Se utvalg av hansker og votter hos Helly Hansen her

Buff, briller og «bjørnefetta»

Det er lett å glemme at det kan bli kaldt i halsen og ansiktet. Både Bertelsen og Braadland anbefaler en god «buff» rundt halsen, som også kan dras over hvis det blir skikkelig kaldt. Denne kan du også bruke som lue over ørene – under en god hette m/skinnkant på jakken. Eller ei god, varm strikket lue, som rekker deg godt over ørene.

– Min sønn Espen, som er skipper på mange av vinterturene våre, mener at ei «bjørnefetta» på «hauet» er det beste, noe jeg er enig i, medgir Bertelsen.

Elevene ved folkehøyskolen er også meget godt fornøyde med losluene fra Forsvaret.

– Den i kombinasjon med en god buff/hals eller ansiktsmaske i neopren holder hodet varmt. I skikkelig drittvær er skibriller gode å ha, mener Braadland.

– Vi ser generelt på hva folk som jobber på sjøen her oppe bruker. Det som fungerer for fiskerne, fungerer som regel godt for oss også, sier Engebrigtsen.

Se hodeplagg i ull hos Devold her

Vær ekstra forsiktig om bord

Med mørketid og kulde gjelder det å holde seg om bord, ettersom den lave vanntemperaturen er den største trusselen.

Det skumleste med vinterseiling synes Rune Braadland er snø, is og at det generelt er glatt på dekk. Vanlige sikkerhetsregler som sikkerhetsline og minst mulig ferdsel på fordekket gjelder mer enn noen gang for elever og ansatte ved FHS 69°Nord.

Det fine med vinterseiling er at været ofte er ok når man fristes utpå. Man legger kanskje opp til litt kortere etapper og velger enklere og mindre utsatte ruter for å ha god sikkerhetsmargin.

– Vi bytter også vakt ofte slik at det er relativt kort tid mellom hver gang man kan få varmet seg under dekk. En god dieselvarmer, varm drikke og gode venner hjelper på både humør og kroppsvarme, sier læreren ved seil- og skilinjen ved Folkehøyskolen 69°Nord, Rune Braadland.

Seil og skjøter i kulden

Det er ikke bare under seilingen man bør ta ekstra forholdsregler om vinteren. Ivar M. Bertelsen minner om at den første utfordringen ved å seile når det er kaldt, er å få løs fall og skjøt. De er gjerne frosset til dekket, til hverandre, er stive og uhåndterlige, går ikke igjennom vinsj-avlasterne og sitter ikke i selvhaleren på toppen av vinsjen.

Så er det seilene. Hvordan har storseilet vært pakket? Bare inne i Lazy-bagen kanskje? Da kommer kanskje neste overraskelse. Regnvannet har trengt inn og duken i storseilet er frosset sammen. Kanskje er det bare delvis frosne is staver/-stolper som ligger pent i foldene i seilet? Vær forsiktig, de kan være både lange og tunge, og nærmest uhåndterlige før du har fått sluppet dem på sjøen.

– Men, sier Bertelsen. – Slipp dem varsomt ned i sjøen. Hvis du sender disse is-stolpene ned fra dekket i sjøen med spissen foran, kommer de opp igjen i full fart og kan gjøre skade på både skrog og annet som er i nærheten.

En rullegenua vil normalt ikke være sammenfrosset, og den skal være grei å rulle ut i vinterkulden.

Det er som regel fint å seile når det er kaldt ute, men man skal være seg bevisst at kulden øker med vinden. Å seile med vinden gjør det ikke fullt så kaldt, likeledes å seile sakte. Og så er det gjerne slik at sjøvannet og sjøluften etter hvert gjør både fall, skjøter og seil litt mykere og mer samarbeidsvillige. Om det da ikke er altfor kaldt slik at sjøvannet fryser på dekk. Da bør du komme deg fortest mulig til land.

Se ullkær fra Devold her

Se fritidstøy fra Helly Hansen her

Affiliate

Denne saken er skrevet som innhold av SEILmagasinets redaksjon, og bygger på en eldre sak i vårt arkiv om vinterseiling. Kommersielle lenker i artikkelen henviser til aktører som betaler for eventuelt salg gjennom artikkelen, og som dermed finansierer vårt redaksjonelle arbeid, gjennom affiliate-lenker. Redaksjonens oppdragsgiver er leserne, og vi følger Vær-Varsom-Plakaten og Redaktørplakaten.