VENTER: Svenning Torp og Tore Bjørn-Hansen har levert inn søknad for den forestående turen. Foto: Mikkel Thommessen.

– Seilbåtene i Antarktis er en utfordring

Polarinstituttet erkjenner at seilbåter anses som en internasjonal utfordring i forhold til meldeplikten i Antarktis, og at flere norske båter kan ha vært der uten tillatelse.

Publisert Sist oppdatert

IKKE LENGER VILLMARK: Stadig flere setter baugen mot Antarktis i sommerhalvåret.

Etter at Forskrift om vern av miljøet og den medfølgende meldings- og forsikringsplikten trådde i kraft i 1995, er kun fem norskorganiserte seilturer meldt inn til Polarinstituttet (PI).

Seksjonsleder miljøforvaltningsseksjonen i det internasjonale Antarktistraktatsamarbeidet Birgit Njåstad opplyser at det er en internasjonal erkjennelse at seilbåter/yachter er en utfordring når det gjelder overholdelse av meldeplikten.

– Det er nok slik at det forekommer at det gjennomføres seilturer som aldri har blitt meldt til noen lands relevante myndigheter og som oppholder seg i Antarktis uten myndighetenes kjennskap, sier Njåstad til Seilas. Hun understreker at det nå er et stort fokus på denne problemstillingen i antarktistraktatsystemet, og mulige måter å løse denne utfordringen diskuteres.

– Med dette som bakgrunn kan det også fra norsk side ha vært seilturer som ikke har overholdt meldeplikten.

Ikke tilbakevirkende kraft

Seksjonslederen forteller at PI frem til nå har valgt å ikke bruke betydelige ressurser på å lete opp tidligere (ubevisste) brudd på forskriften for å iverksette reaksjoner lenge i etterkant. Spørsmålet om tilbakevirkende kraft har vært relativt uaktuelt så langt.

– Vi har hatt fokus på å informere, og å holde øyne og øre åpne og sørge for at personer som planlegger aktivitet i Antarktis er kjent med regelverket før avreise til Antarktis, det vil si gjøre dem oppmerksom på meldings- og forsikringskravet samt øvrige bestemmelser i forskriften. Dersom man blir gjort oppmerksom på regelverket, og bevisst omgår det vil selvsagt reaksjonsmønsteret være annerledes.

Økt fokus på regelbrudd

Det har i imidlertid antarktistraktatsystemet de siste årene vært stor fokus på problemstillingen knyttet til ikke-godkjente seilaktivitet på Antarktishalvøya. Dette betyr at det fremover legges mer vekt på å registrere og informere om observasjoner av seilbåter i området enn tidligere.

– Dette økte fokuset vil trolig medføre at vi i tiden fremover vil ha enda større fokus på å få ut informasjon i forkant, og være mer aktiv i forhold til reaksjoner på eventuelle brudd i etterkant.

Strengere kontroll etter «Berserk»-forliset

Den kjente seileren og charterskipperen Skip Novak sier i Elaine Buntings blog på Yachting World at seilbåter anses som «løse kanoner» av medlemmslandene i Antraktistraktaten.

– De sniker seg rundt der det passer dem. Cruiseskipene er derfor spesielt på vakt etter seilbåter som ikke skulle vært der eller som gjør noe de ikke burde, sier Novak. Han tror at Berserk-tragedien vil medfører strengere kontroll med hvem som ferdes i disse farvannen fremover.

– Jeg ser for meg at man muligens vil sjekke tillatelser for dem som forlater Ushuaia, Flaklandsøyene og Puerto Wiliams med kurs sørover, sier Novak.

To saker til behandling

Polarinstituttet har for tiden kun en konkret melding knyttet til seiling på bordet, men er kjent med minst en til som er på vei. Blant dem som venter på behandling er Svenning Torp og Tore Bjørn-Hansen De to har seilt sammen siden tidlig på 1960-tallet da de herjet i 12.5 kvm klassen med «Skårungen».  Nå seiler de to igjen i samme båt etter at de i 2006 overtok bergensrederen Finn Engelsens velbrukte, men topp vedlikeholdte Swan 46 «Anne Mari».

– Vi leverte inn søknaden i desember, men har ikke fått noe svar ennå, sier Torp, som planlegger å seile til Antarktishalvøya rundt årskiftet 2011-2012.

Njåstad opplyser at saksbehandlingstiden kan variere noe, men normalt sett forsøker man å gå i umiddelbar dialog med den ansvarlige for å innhente ytterligere informasjon der dette er påkrevd, avklare uklarheter og så videre.

–Dersom meldingen er relativt komplett, vil det normalt ikke ta særlig lang tid med behandlingen, litt avhengig av hvordan press vi har på andre saker vi holder på med. Det er ikke unormalt at vi godkjenner en meldt aktivitet under gitte vilkår, som for eksempel at dokumentasjon på søk- og redningsforsikring må foreligge/forevises oss en til to måneder før ekspedisjonen/turen tenkes igangsatt, informerer Njåstad.

Alle disse innmeldte seilturene har hatt den nordlige del av Antarktishalvøya og området rundt som mål. Dette er et relativt lett tilgjengelig område, med relativt stor tetthet av aktivitet, blant annet cruisetrafikk.

To millioner kroner

– Vi har som tommelfingerregel at en seiltur til Antarktishalvøya skal ha en forsikring som kan dekke søk- og redningsutgifter på ca. NOK 2 mill, men dette vurderes basert på den enkelte melding. Angitte beløp er basert på en grundig vurdering som ble gjort for en tiårs tid siden, og det er ikke i utgangspunktet noe som tilsier at beløpet vil endre seg betraktelig i den ene eller andre retning. Det er også fullt mulig (iht. forskriftens § 31) å stille likeverdig garanti i stedet for forsikring, sier Njåstad.

Blant selskapene som tidliger er benyttet til Antarktis-ekspedisjoner til vanns og til lands oppgis Gjensidige og grønlandske Kalaallit Forsikring

Den internasjonale turoperatørorganisasjonen i Antarktis IAATO har medlemmer som kan bistå private seilekspedisjoner med råd og hjelp angående beredskap, utstyr, med mer. Informasjon finnes på High Latitudes og EYOS relevant.

Antarktisforskriften finnes på Lovdata.