Mer rekordsnakk

Aasvoll som selv har vært med på en polarhistorisk bragd når «RX II» fredag ankommer Arendal etter å ha seilt rundt Nordpolen i 2009 og 2010, sier til Seilas at det nå er nødvendig å etablere kriterier for rekorden på denne distansen som han spår vil bli en ny klassisk rekorddistanse. Han oppfordrer Seilas og Seilmagasinet til å ta initiativ til dette og indikerer at han selv gjerne er med sammen med andre som har seilt distansen og kjenner utfordringene.

Seilas tar gjerne denne utfordringen, men har også kontaktet World Speed Sailing Record Counsil WSSRC som registrerer alle rekorder til sjøs, fra 500 speedrace til jorden rundt rekorder. Generalsekretær John Reed har dette å si om problemstillingen:

The WSSRC has a policy that does not establish/approve record routes in advance. We confine our activities to verifying voyages, whether on established Record Routes or otherwise.

The procedure is that we respond to a skipper's request to ratify a record attempt on a recognised route descibed in the WSSR rules or. alternatively to agree (or not) to monitor a voyage on a non-record route with a view to awarding a Performance Certificate. This then becomes a "benchmark" for that route and if that route becomes a popular one for attempts, we may consider it for World Record status.

So, the initiative rests with the skipper(s) to approach us with their project and we will give careful consideration to it on the above basis.

Secretary to the WSSR Council

Vi var inne på temaet rekorder i vår artikkel 30. september, men kaster gjerne inn flere elementer i en fremtidig diskusjon.

Idag er det WSSRC som styrer alle rekorder etter et temmelig omfattende regelverk der en hver rekord forutsetter forhåndsregistrering av rekordforsøk og nøyaktig tidtaking foretatt av en WSSRC autorisert tidtaker ved start og innkomst. Ved de mest klassiske av av alle rekorder, jorden rundt rekordene både for soloseilas og fullt bemannede båter skjer dette ved passering fyret på Ushant ved den franske nordvestkysten. Transatlantiske rekorder registeres ved passering Brenton Reef fyrskip utenfor New York og Lizards Point som er Englands sydvestre hjørne, osv. osv.

Man skulle derfor anta at det første man må gjøre er å etablere punkter for start og innkomst for en arktisk jordomseiling. Dette kan være to forskjellige steder, eller det kan være det punktet der man krysser sin egen kjølvannslinje og derved fullfører en komplett omseiling. I det som måtte være en konkurranse mellom «Peter 1st» og «Northern Passage» om å være først ut av nordvestpassasjen, er det grunn til å anta at det er «Peter 1st» som er vinneren, mens alt nå tyder på at det nå blir «Northern Passage» som først fullfører den komplette jordomseilingen.

Hva som er viktigst, å komme først eller sette rekorder, varierer. Alle vet at det var Sir Edmund Hillary og Norgay Tenzing som i 1953 var de første til å bestige Mount Everest. Hvem som har klatret raskest er det ingen som bryr seg om. Likeledes at Roald Amundsen og hans ekspedisjon var først til å nå Sydpolen i 1911. At rekorden for å ha gått raskest tilhører nordmennene Christian Eide, Morten Andvig m/flere er mindre interessant for folk flest.

I seiling er det annerledes. Her er det rekordene som teller. Vi vet at Sir Robin Knox-Johnston var den første som seilte alene rundt jorden så sent som i 1969, men idag er det rekordene til Ellen McArthur og Francis Joyon som betyr noe for den seilerinteresserte. Rekorden for båt med full bestning kom ikke istand før i 1994 da Bruno Peyron og mannskapet seilte jorden rundt på 79 dager og dermed etablerte Jules Verne trofeet. Idag er det Franck Cammas som holder rekorden på utrolige 48 døgn tilsvarende 18.70 i gjennomsnittsfart. I soloseilasen Vendee Globe der start og innkomst er i Les Sables D´Olonne er det Michel Desjoyeaux som holder rekorden med 84 døgn.

Slik kunne man liste opp rekorder i det uendelige, men vår påstand er at det for seilasen rundt nordpolen også er rekordene som vil bli husket. En spesiell utfordring til den som skal legge kriteriene er også hvordan man skal vektlegge motorbruk, trolig nødvendig ved passering av is underveis.