Oslofjorden Rundt: Stor nyhet for 50 år siden
Når regattaen Oslofjorden Rundt går av stabelen 23. og 24. mai i år, er det nøyaktig 50 år siden den ble arrangert for første gang. Den gangen representerte regattaen noe helt nytt.
I 1975 hadde ikke tur- og havseilerne i Norge noe regattatilbud å snakke om. Det var noen få, store havseilaser forbeholdt IOR-målte båter, som for eksempel Skaw Race. Det var stort sett alt. I 1975 snakket man heller ikke om LYS-systemet i Norge. Det var noe svenskene drev med og startet i 1970. Det var først ut på 1980-tallet at LYS-systemet slo igjennom for fullt i Norge.
I Norge og i 1975 var Scandicap-regelen det nye, store som vanlige seilere skulle kunne seile etter som alternativ til den omfattende og kompliserte IOR-regelen. Scandicap-regelen, som hadde dansk opprinnelse, skulle gjøre det mulig for vanlige amatører å seile mot hverandre med ulike tur- og havseilere. Det fordret en atskillig enklere måling enn hva som krevdes for å få et IOR-måltall.
«Seilernes Holmenkolldag»
Ideen til Oslofjorden Rundt ble født under Asker Seilforenings klubbmesterskap i 1974, og vinteren 1974/75 vokste planene om å skape «seilernes Holmenkolldag» frem. Navnet på regattaen var klart lenge før de konkrete planene for hva slags regatta dette skulle være. Spesielt var det knyttet usikkerhet til håndteringen av den helt nye måleregelen Scandicap som skulle benyttes.
På dette tidspunktet var kun fire, fem norske båter målt etter denne regelen.
«Et særlig spørsmål vi i Asker ikke har vært i befatning med, er utregning og måling av disse båtene, men her håper vi vil få hjelp av mer erfarne krefter. Når Scandicap-regelen er ordentlig innarbeidet, vil dette arrangementet forhåpentlig bli en masse-seilsportens store regatta-dag», stod det i Asker Seilforenings medlemsorgan, «Sprøyt», vinteren 1975.
En nyskapning
Regattaen skulle, som navnet røper, være en seilas rundt i Oslofjorden. Starten skulle gå fra Blakstadtangen, kursen skulle deretter settes mot Søndre Langåra og videre nordover med kurs mot Nesoddtangen og så fortsette i en rundtur i Bundetjorden før båtene atter skulle sette kurs for Blakstadtangen.
«Etterpå skulle det bli en hyggelig sammenkomst på øya Kråkholmen eller lignende».
Det var planene.
For Asker Seilforening representerte Oslofjorden Rundt en stor satsing. Regattaen var en nyskapning; det var «havseiling» der turseilere skulle kunne seile mot hverandre i ulike båter i et skjermet farvann. Ikke ute på havet.
«Kun windsurfere vil delta»
Mottakelsen var blandet. Ikke minst var man svært lunkne i Kongelig Norsk Seilforening (KNS). Oslofjorden Rundt hadde nemlig blitt lagt til samme helg som KNS’ vårregatta, og det likte den store foreningen innerst i fjorden dårlig.
KNS’ syrlige kommentar til nyskapningen lengre ute i fjorden ble kommentert av Asker-folket i vårutgaven av «Sprøyt»:
«Skal vi tro KNS’ spalter i Seilas, vil vi ikke få annet enn Windsurfere til arrangementet (Oslofjorden Rundt) siden det går samtidig med deres vårregatta. Men det er vel heller av frykt for deltagelsen i sitt eget arrangement, at KNS' husorgan lirer av seg en så flåsete bemerkning».
Windsurfing hadde så vidt blitt lansert i Norge, og seilere på hvite, gule og orange-brett med seilet i hendene var så smått blitt synlige på fjorden i 1975. I «seriøse» seilkretser ble denne nye formen for seiling nærmest sett på som en badelek. Det var på ingen måte «ordentlig seiling». Asker Seilforening hadde imidlertid tatt i mot windsurfing med åpne armer og mange seilere på Blakstadtangen i Asker hadde begynt på denne nye formen for seiling. Hentydningen om at kun windsurfere kom til å delta i Oslofjorden Rundt, var derfor ment som en syrlig bemerkning.
Men. Ingen kunne på det tidspunktet ane at Asker Seilforening få år senere skulle frembringe noen av verdens beste brettseilere som kom til å seile inn VM-titler til Norge i denne grenen.
Så feil kan man ta.
Suksess i lite vind
Det deltok ikke noen brettseilere i Oslofjorden Rundt i 1975. Derimot deltok det mange andre. Svært mange andre. Hele 150 båter fra 20 til 50 fot med anslagsvis 750 seilere om bord i alt, stilte til start ute ved Bjerkøygrunnen lørdag 24. mai i 1975.
– Et fantastisk skue. Det var farkoster i alle prisklasser. Fellesnevner for dem var at de var overdekket og med faste køyer. Mannskapet om bord bestod i stor grad av venner og familie. Oslofjorden Rundt ble også et gjennombrudd for Scandicap-regelen i Norge, lød det i referatet fra regattaen.
Ved siden av Scandicap-målte båter, stilte også IOR-seilerne fulltallig opp. Det var også egne klasser for Ballad, Alo 28, H-båt, Vindø og Vega.
Første dag var det en distanseseilas fra Bjerkøygrunnen til Håøya, deretter til runding Skjærholmsflu i Bundefjorden, runding Slemmestadgrunnen og tilbake til mål ved Bjerkøygrunnen. Neste dag ble det seilt på olympisk trekantbane.
Eneste strek i regningen i det som faktisk ble «seilernes Holmekolldag» var at det var lite vind. Derfor ble det avkortning og lange dager på fjorden. Så lange at et en god del båter ikke rakk – eller orket – å fullføre.
En ny regatta var imidlertid skapt med et brak – og den lever fortsatt. Og symptomatisk nok for årets regatta 50 år etter:
Det tenkes nytt igjen.
Les: Distanseseilas for joller
