Yngling-verdensmesterne

Kjell Eirik Irgens Henanger • VM i København ble en minnerik utgave for oss tre i «Fetter Fart». Og vel så det. Innmåling av båt, rigg og seil gikk bra, og vi fikk sjøsatt akkurat i tide til å rekke tune-up seilasen mandagen. Det blåste fint, 9-12 m/s eller så steady. Vi kom greit ut og hadde fin punch på kryssen, traff noenlunde på skift og var med i toppen. Lensen gikk også fint, og på andre kryss hang vi fint med til 4. plass på andre kryssmerke. Vi hadde fått de svarene vi trengte.

Første seildag tirsdag var det supre forhold. 6-8m/s, litt skiftende. Første start kom vi godt ut og alt så godt ut. Alle tre sittende i lo, og når første økning kom skulle mannen i midten sette seg ut og ri. Men festetsjakkelen for ristropp hadde løsnet i startmanøvreringen, så beina mine fortsatte til værs. Jeg klarte på et vis å holde meg fast. Båten stoppet selvsagt men det at Joakim og Stian slapp å snu for å plukke meg opp reddet alt. En snuoperasjon like etter start hadde vært krise. Kryssen gikk bra og vi rundet rundt topp fem, deretter seilte vi en god lens og var nummer to på bunnmerke. Andre kryssen var kanskje vår dårligste og vi datt til cirka tiende, før vi seilte oss opp til femte båt i mål som ble korrigert til fjerdeplass. 

God fart

Det var lagt opp til tre seilaser første dag, og andre seilas ga igjen en femteplass. Vi var fornøyde med å for det meste avansere på både kryss og lens, gjorde mange bra valg og noen småfeil her og der. Siste seilas for dagen gikk enda bedre og vi seilte inn en annenplass. Vel i havn kunne vi konstatere at vi lå som nummer to etter første dag, à poeng med tyskerne, som ledet. De fire første båtene hadde fått en liten luke bakover. 

Andre regattadag ble det også lagt opp til tre seilaser. Nokså likt som dagen i forveien, kanskje litt mindre vind, 4-7m/s, fra nesten samme retning. Første seilas ga oss en syvendeplass. Etter en god start i andre seilas fikk vi et le-slag altfor tett på og måtte loffe kraftig opp for å unngå den. Vi led av å ligge i dødens en stund før båten i le slo seg fri, gikk bak en styrbordbåt i lo og tok sin entørns straff. Vi seilte bra resten av seilasen og avanserte godt og endte som nummer fire. Nå var vi skikkelig med i topp fem og kunne fornøyd innkassere nok en fjerdeplass i dagens tredje og siste løp. Med 4-5-2-(7)-4-4 falt vi fra andre til fjerde i sammendraget. 

Fredag var det igjen seiling og vi var på hugget. Som de andre dagene avsluttet vi med et teammøte på hotellet, med oppsummering av dagen og plan for kommende dag. Studier av værmeldinger, inkludert sto på strømvarsler programmet, pluss gjennomgang av hva som hadde fungert bra og hvor vi kunne endre eller forbedre. Med fem nautiske mil til baneområdet, pålandsvind og 1-3 m/s meldt var vi forberedt på meget tidlig start. Det var ingen meldinger om endring i tidskjema fra arrangør. Til slutt ble alle seilaser avlyst den dagen. Alt var lagt på lørdagens tallerken. Med seks av ti seilaser fullført og maks tre seilaser per dag var det duket for inntil tre seilaser siste dag. Men med gyldig VM-serie på minimum fire seilaser ville det ikke blitt gitt varsel etter kl. 15.00.

Spøkte for pallen

Retningen var forskjellig og det var mindre vind enn vi hadde hatt i to foregående racedager. Vi var tidlig fra havn, fikk sjekket litt strøm, som stemte bra med meldingene fra DMI og gjort to gode krysstester med «Hoy Hoy». Vi var klare. Vi startet godt men det var jevnt. Både topp-fire båtene og flere andre knivet tett, og nå var det game on og vi ble dekket godt, men seilte bra. Lå på tredje plass, men falt dessverre ned til sjetteplass på siste lensen. Det var en veldig jevn lens målgang og vinden kom i trange gater, og vi hadde stang ut. Sjetteplass er i seg selv ingen krise, men vi hadde de tre båtene foran oss på totalen også foran oss på sjuende racet, det var litt strek i regningen. Her spøkte det for pallen. Men vi holdt konsentrasjonen og racertrynet på, blikket forut og dvelte med alt som hadde skjedd. Som i sjuende seilas hadde vi en knallstart. Vi hadde et veldig godt overettmerke og lot resten av feltet ta seg av å lage underbue. Godt og fritt ut gikk det veien og vi ledet åttende seilas fra start til mål. Herlig! 

Vi kom igjen veldig godt ut i niende, seilte godt og ledet av hurven som trakk babord banehalvdel på første kryss. Som det hadde vært på dagens to første seilaser var babord foretrukket. Men dønn ut på styrbord layline gikk to båter. DEN 111 med ringreven Jørgen Ring og NOR 007 med Ole Bertil Olsen. Ufarlige i sammendraget, men likevel med en klar ledelse på første kryss. Her var nok lokalkjennskap hos ringreven Ring avgjørende. Strømmen gikk sterkt mot i den dypere leden på styrbord side. Kan det ha vært en bakevje han visste om? Vinden var steady og det var sterk motstrøm på toppmerket. Merkelig. Vi holdt tredjeplassen og dro innpå fløyfuglene på resten av siste seilas og endte på tredje plass til slutt. Men usikkerheten om hvilke plassering de andre båtene fikk gjorde at alt ennå var uvisst. Vi trodde vi kunne ha endt på pallen. En dansk trener eller følgebåt kom kjørende forbi og gratulerte oss med tittelen. Vi turde ikke tro det! Men vel i havn kom gladmeldingen. Vi var verdensmestre! Så, en minnerik uke ble det. Som Joakim sa det i krankøen: 

– Denne dagen kommer til å sitte til vi logger av.