Lykken på tre skrog

Bengt Åge Borge • Etter salg av min forrige båt som var av typen tradisjonell turbåt med enkelt skrog (eller også kjent som blyfraktere blant flerskrogsseilere), ble jeg etter hvert avstandsforelsket i de vakre Dragonfly-båtene fra Danmark. Når jeg så i 2017, etter rundt et års søken kom over et eksemplar av arten til en overkommelig pris, var endelig veien til et varig kjærlighetsforhold kort.

Den mest påfallende fordelen med å forflytte seg på tre skrog er selvsagt farten. Hvis vi ser bort i fra bankekryss i kraftig vind og høy sjø (og hvem vil vel drive på med det i lengden når man er på tur?), beveger trimaraner seg vesentlig raskere enn tilsvarende enskrogsbåter. Den viktigste årsaken er at man slipper å drasse med seg en gedigen metalklump på undersiden av båten. I motsetning til enskrogsbåter er all sideveis stabilitet ivaretatt av to sideskrog, som i praksis fungerer som støttehjul. Fravær av bly og jern under skroget fører jo som kjent til lav vekt, og min egen skute på 26 fot veier under 900 kilo. Dette hjelper godt på farten. Retningsstabilitet ivaretas av et lett senterbord som vippes opp i salongbordet når det ikke er i bruk. Skulle du være så heldig at din ferd mot destinasjonen gir slør med litt fart i luften seiler du fra det aller meste av blyfraktere som skulle befinne seg på fjorden. Det er vel få andre båttyper på 26 fot som både kan vise til topphastigheter på nær 20 knop og samtidig være egnet til overnattingsturer med familien?

På hekken sitter en gammel påhengsmotor med seks hestekrefter som lett skyver båten opp i over seks knop, men den benyttes som regel kun for å komme seg ut og inn av havnen. Med lav vekt skal det svært lite vind til før hastigheten under seil overgår det som oppnås for motor. Tur for motor er noe jeg ikke har drevet noe særlig med etter at båtvalget ble trimaran.

I tillegg kan du vinke farvel til livet på skeive. Trimaraner krenger maksimalt opp til ca. 8-10 grader, deretter omsettes vindøkning direkte til båtfart.

Uteplassen er også enorm i forhold til båtens størrelse. Dette gir en glimrende plattform både underveis og i havner. På trampolinene er det et hav av plass både til koner som skal brunes og barn som skal «chille».

For meg er det først og fremst tid på sjøen som er hovedmålet med turen, ikke selve oppholdet på destinasjonsstedet. Rask båtfart betyr økt rekkevidde. Dette passer godt for de av oss som opplever at seilgleden er proporsjonal med hastighet. På frisk vestavind har jeg f.eks. seilt fra Fedje til Ramsøy på under to timer. Dermed øker også antall tilgjengelige gjestehavner som er innenfor rekkevidde i løpet av en helgetur. 

Selvsagt finnes det også ulemper med trimaraner i forhold til enskrogsbåter, men det vil jo selvsagt ikke en mann som er farget av kjærlighet til tre skrog gå videre inn på i dette korte innlegget.

Dersom det skulle være seilere ute i foreningen vår som er nysgjerrig på hva trimaraner har å by på er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med undertegnede, så skal vi nok få til en liten prøvetur. Men jeg må imidlertid advare om at trimaranseiling er en svært vanedannende aktivitet for de av oss som har en forkjærlighet for å slå følge med vinden.