Skal på langtur, kaster ut dieselmotoren

– Helt siden vi startet å planlegge jordomseilingen har vi snakket om å gjøre noe mer enn bare å dra på en lang ferie- og opplevelsestur. Skal vi forsøke å arbeide frivillig med helse, teknologi og andre ting vi kan mye om? Skal vi forsøke å få til samarbeid med forskningsmiljøer om miljøsaker? Forslagene vi har vært innom er mange. Vi er som mange andre opptatt av miljøet og hvilket fotavtrykk vi setter i miljøregnskapet, forteller langturseilerne til SEILmagasinet.

SEILmagasinet vil følge prosjektet både på nett og i blad, og vi har ambisjoner om en nettsak i måneden. Dette er første sak om prosjektet. Ambisjonene er å få båten seilklar og å krysse Atlanterhavet mot slutten av 2018.

Omfattende arbeidsliste

Paret har en Atlantic 49, en turseiler bygget i Hellas i 1995. Båten med navnet «S/Y Alvejakten», ble kjøpt brukt i Hellas, og etter noen år i Middelhavet ble hjemmehavnen flyttet Grand Canaria. De har nå fått båten på land på øya, og har startet ombyggingen.

– Først og fremst skal dieselmotor og alt som hører til denne ut. Lukt, dieseltanker, eksosanlegg, propellanlegg og også varmtvannsberederen. Motorrommet skal strippes ned og pusses opp. Skott til tilstøtende lagerrom tas ned slik at vi får et stort og skinnende rent el-motor/batterirom. Når dette er gjort installerer vi, batteriene, ny aksling, trustlager og propell. Til slutt setter vi el-motoren på plass og kobler alt sammen. Alt av elektronikk skal også installeres i motorrommet. Vi leier plass på land i marinaen i Pasito Blanco, Gran Canaria og får hjelp til å løfte ut dieselmotoren. Vi skal også sandblåse og epoxybehandle skrog under vannlinje med tanke på minst mulig motstand i vannet. Vi planlegger å gjøre mesteparten av installasjonen selv, forteller paret.  

Alt på strøm

Even Øiestad og Marianne Aasgaard kaster ikke bare ut motoren, gass i byssa skal også ut. Mat skal lages med strøm, og strømmen skal være fornybar. Ingen fossil generator som backup engang.

– Vi har aldri vært fanatiske men ord som fornybar energi og bærekraft klinger godt. Vi liker å gå i dybden på de tingene vi holder på med og er komfortable med friske utfordringer og moderne teknologi. Vi har brukt lang tid på å finne det ene prosjektet som både har stor betydning for oss men som også kan bety noe for andre, på tvers av nasjoner og kulturer. Tanken om å seile jorda rundt uten å bruke en dråpe fossilt brennstoff ble greia vår, forteller paret.

Sol og vindkraft

Paret satser på å bruke seilene mest mulig til framdrift. I god bør skal propellen gi strøm, ikke tappe strøm. De håper på å kunne hente en til to kilowatt med energi under gode forhold. Det bør bety at en dags seiling kan gi to-tre timer med motor. Batteribanken til motoren lagrer 38 kWh med strøm, tilsvarende nye Nissan Leaf. Men i motsetning til elbil, som benytter 400 volt, vil seilbåtens motor, på 25 kW, gå på 96 volt.

– Motoren overfører energi fra propellen til motorbatteriene når vi seiler. Forventningen er at vi kommer fram med fulle motorbatterier etter seilas på over ett døgn. Her er den viktigste komponenten selve propellen og dens utforming. Vi forventer at energien fra sol og vindkraft driver båtens forbruk. All energi fra sol og vind lader forbruksbatteriene. Når disse er fulle går overskuddet til lading av motorbatteriene. På dager med for lite sol og vind henter vi energi fra motorbatteriene tilbake til forbruksbatteriene. Motorbatteriene blir vårt «dieselaggregat». Usikkerhetsmomentet er om vi får mange nok dager med sol fra klar himmel og vind slik at dette regnestykket går opp.

Når det gjelder distanse så er forventningen at vi kan gå for motor 30 nautiske mil med en hastighet på 4-5 knop. På full fart har vi valgte en motor som er kraftig nok til å ta oss ut av vanskelige situasjoner som f.eks. manøvrering ved land i kraftig vind.

Vi møtte Even Øiestad på Sjøen for Alle i mars, les: På jordomseiling med elmotor