Generalprøve på Torungen

STORT FOTO: Rambling Hobo med Store Torungen som øvelseslokale.

Bluesgrass-bandet på seks artister som kommer fra Oslo, Skjåk, Lom og Arendal hadde sin siste finpuss under Torungens store fyr natt til tirsdag etter endt konsert på Lille Torungen med Sondre Lerche.

Og da det var det tid for den siste uformelle øvelsen nede ved vannkanten, med kjærester, mat-programledere- og spaltister og Seilas som tilskuere.

Rambling Hobo kommer rett fra Risørs Bluegrassfestival, og svarer kontant «Bluegrass» på ethvert spørsmål om hva slags musikk de spiller. Etter et par timers underholdning på bryggekanten og lynkurs i ekte majones-laging fra Dagblad-matspaltist Andreas Viestad er konklusjonen at musikken høres ut som en blanding av blues, country og irsk folkemusikk ispedd en del melankoli. Med  i en raskere takt enn vanlig blues.

Savn og bitterhet

– Har du hørt om Bill Monroe? Neppe, spør en av gutta.

 Bill Monroe var den som etablerte musikkstilen Bluegrass. Som en blandig av blues og amerikansk folkemusikk, forteller gutta.

– Tekstene er ganske like blues, men Bluegrass handler mer om dagligdagse ting, ikke så mye om å leve-for-å dø-greia.  Det går mer i savn, bitterhet og ensomhet-sjangeren. Det er der påvirkningen fra de irske innvandrerne under borgerkrigen kommer inn inn i bildet. Det var også irene som hadde med seg banjo og fele.

Litt morderisk

Den eneste jenta i bandet, norsk-islandske felespiller Edda Jonsdotter forklarer at det også finnes noen ganske rå tekster om mord og drap, selv om dette er unntakene.

– Men mesteparten er om dagligdagse ting som kan snus til noe muntert. Sånn som i country og blues og irsk, forklarer 24-åringen med røtter i Reykjavik.

Foruten Edda består bandet av banjolspiller Geir Garmo. gitarspiller Jomas Major, dobrospiller Robert Braathen, Cato Holmen på mandolin og kontrabassspiller Leif Tangssted.