Kutteren har fått nye stevn.
Lysbilde av originalen fra 1911.
Fem personer jobber for tiden på heltid med restuareringen av " Boy Leslie".
"Boy Leslie" i båthuset på Moen i risør.

Stortrives i sjeldent yrke

Kim André Skikstein hoppet av møbelsnekkerlinjen og begynte med trebåtbygging. I dag er han en av fem heltidsansatte på Moen trebåtbyggeri i Risør.

Publisert Sist oppdatert

OMFATTENDE: - Dette er vel det man kaller et maratonprosjekt, ler Kim André Skikstein, som stortrives i jobben ved Moen båtbyggerier i Risør. Alle foto: Linn K. Hansen.

Risør:

Kim Andre Skikstein er en av fem heltidsansatte båtbyggere som holder på med det omfattende restaureringsarbeidet av «Leslie Boy». Den hundre år gamle engelske seilkutteren ligger godt og tørt i en av de røde båthusene ved Moen båtbyggerier i Risør, hvor mesteparten av det gamle og utslitte treverket skal byttes ut.

Skikstein valgte å utdanne seg til båtbygger fordi  han ønsket å kombinere snekkerjobb med å bruke hendene. Han begynte først på snekkelinjen, men fant fort ut at den ordinære møbelsnekkerlinjen ble for lite utfordrende.

Da han fikk høre om trebåtbyggerlinjen ved Jondal i Hardanger hoppert han straks over dit.

For hånd

Til forskjell fra møbelsnekring hvor det meste i dag gjøres med maskiner, krever båtbyggerfaget forsatt sin hånd.

 – Om lag 90 prosent av møbelproduksjonen foregår i dag med maskiner, mens med båtbygging er det mer eller mindre omvendt.Vi må bruke hendene mye mer, selv når vi jobber med el-verktøy. Krumme linjer må uansett tilpasses for hånd, forteller Skikstein,

og understreker at han blir mer og mer fornøyd med yrkesvalget for hver dag som går.

Etterhvert er han også blitt mer tålmodig, noe som er en fordel i dette yrket.

– Er man utålmodig og farer av gård ender det bare med at man gjør feil. Det at jeg har blitt mer tålmodig gjør derfor at jeg utfører jobben raskere, forteller Kim André Skikstein, som opprinnelig er fra Oslo. Siden båtbyggeren flyttet til Risør og begynte ved Moen i 2006  har han vært med på restaurering av «Kristiane» og flere andre mindre prosjekter, deriblant også restaurering av spiret på den gamle stavkirken i Søndeled.

Fra emigrantskip til bilferge

Båtbyggeriene på Moen så dagens lys i 1828, da Knut Nilsen kjøpte hus på området. Innendørsbåtbygging startet i 1875, og i 1916 var det allerede tre forskjellige båtbyggerier på Moen. I perioden 1858- 1882 ble det bygget åtte skuter, derav seks barker, en skonnert og et skonnertskip. Barken «Sepentrio»  var emigrantskip i 1870-årene og barken «Skulda» seilte på Canada og USAs østkyst. Skonnerskipet «spener» seilte på USA og Jamaica, og forliste i Mexicogulfen i 1910 og åtte mann omkom. Hun ble funnet drivende som vrak i Belize, (daværende Britisk Honduras) i mars året etter.

Blant de litt nyere prosjektene på Moen er trefergen «Øisang», som er verdens eldste bilferge i kontinuerlig rutetrafikk som fortsatt er i drift.  I tillegg ble ni Colin Archer redningsskøyter bygget før krigen. I dag er det kun reparasjonsarbeid som foregår på Moenbåtbyggerier, i tillegg til at lokalene brukes til konserter, saminarer og selskaper.

Nesten fredet

Da Skikstein gikk ut fra skolen var han en av fem som tok faget det året, og i løpet av tre år var det kun 15.

–Vi var én for mye til å at faget fikk status som vernet fag. Oppslutningen rundt båtbyggerfaget har lenge vært nedadgående. Blakstad videregående skole i Froland er ifølge skolen hjemmeside i dag den eneste skolen som tilbyr videregående VG2 i båtbyggerfag til sine elever.