Ledet klart. Så sa det PANG

Axel og Håkon Nissen-Lie var fire nautiske mil fra mål da begge seilene ekspoderte.

Brødrene Nissen-Lie hadde bygget en solid ledelse ved å slå på vindkantringene og beregne strømmen langs svenskekysten. De holdt seg varme og tørre ved å søke ly under sprayhooden og overlate styringen til autopilot. Axel som tidligere hadde beskrevet havseilas som å stå i kald dusj og rive i filler tusenlapper følte han hadde god kontroll både på temperaturen i dusjen og på tusenlappene. Mindre enn ti nautiske mil fra Skagen tok imidlertid vinden seg kraftig opp og vindmåleren viste 22 m/sek og mer.

Akterliket på storseilet hadde vist tegn på svakhet, men ikke verre enn at det var håp om at det ville holde til mål. Plutselig spjæret seilet og like etter oppløste fokka seg i sine enkelte faktorer. Det var vanskelig å få fillene ned og med blafrende seil og med vind og motsjø var det ikke mulig å oppnå fremdrift mot Skagen. Det var derfor ingen annen mulighet enn å snu og sette kurs for. Sverige.

Ombord var alt kaos. Instrumentene var satt ut av funksjon og det var vann over alt, også under dekk. Nå ble det istedenfor seir en sørgelig reise med vinden i ryggen. I løpet av ettermiddagen ankom brødrene Ellös der de nå slikker sårene og har fått en velfortjent pils.