Den første lystseiler
Grev Herman Wedel Jarlsberg ble besatt av seiling fra han var liten gutt
Herman Caspar Herman Johan Wedel Jarlsberg var norsk politiker og greve. Han var en av de viktigste politiske arkitekter for det moderne Norge.
Herman Wedel Jarlsberg var den første kjente lystseiler i Norge. Allerede som 10 åring i 1789 viste han særlig interesse for sjølivet. Familien bodde da i London der faren Fredrik Anton var ambassadør. Denne sommeren fulgte han moren på en sjøreise fra London til Flensburg og den unge Herman løp som en skipshund fra baug til ruffen akter og snuste i alle kott og kroker. Han spurte seg for hos matroser, skipper, styrmann og kokk og innbilte seg at han var en fullbefaren sjømann og svor på at når han ble stor, skulle han krysse Skagerrak i storm og på egen kjøl. Sommeren etter, på et landsted ved Themsen der familien holdt til, rigget han sin pram med mast, storseil og fokk og overbeviste faren om at han kunne seile mot strømmen. Hjemme på Jarlsberg fikk han hjelp til å rigge sin egen lille klinkbygde båt med råseil og han bestemte seg for at han en gang skulle krysse Kattegat for å besøke søskenbarna i Danmark. Tilbake i London søkte han til havnen ved Blackwell der han sugde inn livet fra jektene her, og snakket med skippere og mannskap for å lære.
Taklet dårlig vær
I 1806, i en alder av 27 seilte ham med en venn frem og tilbake til Landskrona. I et forrykende vær, i snøtykke og kuling dro de i vei, og det oppsto rykter om forlis og død. Men karene kom tilbake og skulle snart få mer alvorlige oppgaver. Norge lå i krig med England, handelsveiene var blokkert og behovet for korn var prekært. Også Wedel Jarlsberg var berørt og grev Herman påtok seg å ta sin tørn. Som Terje Vigen dro han over havet for å hente korn og andre fødevarer. Han søkte gjerne storm og uvær. Da var de beste sjansene for å unngå de britiske krigsskipene som helst søkte havn under slike forhold.
En båt i Oslo, en i Tønsberg
Til rekreasjon hadde han to båter til disposisjon, begge skøyter av Hvalertypen. Dem seilte han flittig med, den ene med utgangspunkt fra Vækerø i Kristiania, den andre når han residere på godset Jarlsberg Hovedgård ved Tønsberg. Han var kjent som en djerv seiler og turen han tok til Bergen i 1819 i sin Hvaler-båt ble beskrevet som «en meget forvoven og dristig seilads». I 1822 seilte han som en av de første gjennom Gøtakanalen.
165 år og syv generasjoner senere skulle hans direkte etterkommere på Jarlsberg Hovedgård, arrangere seilerball til inntekt for det norske OL landslaget, og i 1987 og 1991 fikk de inn mer enn en million kroner til seilerne.
Ble historisk
Etter Napoleonskrigen sto Danmark/Norge i stor gjeld. Selv om Norge ble overdratt til Sverige, men ble landet likevel avkrevd sin del av gjelden. Dette skulle da Herman som finansminister håndtere. Han ble kontroversiell både grunnet sølvskatten han innførte, til fruen Karens store protester da han også innleverte hennes arvesølv, og et statslån han tok opp på statens vegne hos bankhuset Gebrüder Benecke i Berlin. På bakgrunn av dette siste ble han i1822 stilt for riksrett, men ble frikjent. Han trakk seg deretter en kortere periode tilbake fra politikken før han i 1824 ble valgt til Stortingets president, (som gjentok seg i 1827, 1828 og 1830). Han ble i1836 stattholder.
