Bli kvitt båten, staten sponser

Miljøminister Vidar Helgesen lanserte lørdag 2. september en ordningen med gamle båtvrak. I desember i 2016 ble det kjent at regjeringen ville innføre vrakpant for fritidsbåter, og at dette skulle finansieres over statsbudsjettet. Løsningen som nå blir lansert, er ingen panteording, men en statlig støtte for å få strender og havner ryddet for gammelt rask. Kommuner blir nå pålagt å motta båtvrak på inntil 15 fot, og støtteordningen gjelder båter opp til 50 fot (15 meter).

Ikke helt i mål

– Løsningen er ingen pant, men et tilskudd/overføring fra statsbudsjettet til den enkelte. Løsningenes varighet er avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet, forteller Pål Spillum, seksjonsleder, seksjon for avfall og gjenvinning i miljødirektoratet.

Miljødirektoratet venter på en avklaring fra Klima- og miljødepartementet om enkelte detaljer i ordningen, og at det skal bli vedtatt en forskrift om kommunenes ansvar i systemet. Systemet skal være på plass innen 1. oktober. Det betyr at folk må vente noen uker til før det er på plass.

– På tide

– Endelig får folk en gulrot til å kvitte seg av med gamle vrak, utrykker Kjell Inge Svendsen hos Ecofiber i Tanager.

Ecofiber er nylig blitt godkjent som tilskuddsmottager for kasserte fritidsbåter, den første i Norge. Svendsen har opplevd at båteiere har ventet på å bli kvitt vrakene i påvente av en belønning. Han har også sett at noen har kjøpt opp vrak med tanke på raske penger. I vinter var det snakk om opp mot 15 000 kroner for båtvrak.

Med flere båtvrak kan Ecofiber få et høyere volum som virksomheten er avhengig av. Ecofiber ønsker å videresende oppmalte glassfiberskrog som fyllstoff og tilsetningsstoff til betong.

Kan bli dyrt

Staten gjør det nå billigere å bli kvitt gamle vrak, men du blir ikke rik, bare mindre fattig. Løsningen er blitt slik at den største delen av pengene går til dem som faktisk gjør jobben med å resirkulere disse båtene.

– Vi får 11 kroner kiloen av staten i støtte for å male opp gamle båter. Vi har avtaler med kommuner rundt oss her i Rogaland, og kommunene levere båtvrakene videre til oss, forklarer Kjell Inge Svendsen.

Han mottar båter opp til tre tonn uten kostnad. Større båter krever en forhandling.

– Det er nok av spesialavfall i fritidsbåter. Å håndtere en gammel båt krever mye håndarbeid og tid. Vi kan ikke bruke kraftige magneter for skille metall, fordi mye er rustfritt, forteller Svendsen.

– Å bli kvitt en større båt kan derfor bli dyrt, til tross for at staten gir støtte.

Svendsen opplyser at transporten til avfallstedet er en kostnad. Svendsen forteller også at deler fra kasserte båter som har en verdi, selges på bruktmarkedet.

– Kommunene og godkjente private anlegg vil få tilskudd fra oss. Tilskuddssatsen er satt med bakgrunn i både kostnader og inntekter knyttet til behandlingen av båtene. Tilskuddssatsen skal dekke kostnader og også gjøre det attraktivt å etablere mottak for båter, forteller Pål Spillum i miljødirektoratet.

Intet register foreløpig

Det har vært mye diskusjon om hvordan en slik ording skulle gjennomføres. Miljødirektoratet har utarbeidet en rapport, og den konkluderte med at vrakpant vil bli for dyrt. De ønsker et årlig avgift og et obligatorisk båtregister. I fjorårets budsjettforlik for 2017 ble det satt av 300 millioner kroner til den nye tilskuddsordningen for kassering av blant annet fritidsbåter. Løsningen som kom på bordet i helgen, er dermed en gavepakke til båteiere.

– Det er ikke mulig per i dag å bekrefte eierskap, siden det ikke er noen obligatorisk registrering av båter. Vi lager et skjema som vil bli nedlastbart. De som leverer en båt, vil få det bekreftet av mottaket og må sende oss dokumentasjonen. Vi vil registrere personopplysninger til den som leverer båt og som søker om å få en 1000-lapp, forklarer Spillum.

Miljødirektoratet håper at det vil være tilstrekkelig til å unngå misbruk. De vil vi informere mer om dette i løpet av kort tid. Miljødirektoratet har for øvrig foreslått en returordning for båter basert på medlemskap i et obligatorisk småbåtregister, noe som eventuelt kan være en mulig løsning på lengre sikt.