25 år med Bavaria

Norsk Bavariaklubb feirer 25 års jubileum i år, og i den forbindelse ble SEILmagasinet invitert på mimretur med klubbens standhaftige leder, Svenn Erik Forsstrøm.

I 1998 eksploderte seilbåtsalget. Bavaria fikk en dominerende rolle og tok en diger del av markedet. Plutselig var det billigere å kjøpe nytt enn brukt. Veldig mange var skeptiske, særlig de som nettopp hadde kjøpt en skandinavisk båt på samme størrelse, men til en langt høyere pris.

Svenn Erik Forsstrøm har eid tre ulike Bavaria gjennom disse 25 årene, og mener skeptikerne tok feil.

– Jeg vokste opp med Maxi, og min far var innom nesten alle modellene. På begynnelsen av 1990-tallet hadde jeg overtatt en Maxi 108, som jeg solgte. Abstinensen kom sigende etter et par gode somre uten båt, så i 1997 lot jeg meg overtale av Jan Trygve Stensaker, Nesøya-mannen som fikk agenturet til Lunde Båt AS i 1996, forteller Forsstrøm.

Han likte det han så og kjøpte en 38 Holiday. Den målte nesten 40 fot og ga enormt med båt til lav kostnad. Båten kostet da vel en million kroner, og da fikk han en bra utstyrt båt med tre kabiner og to bad.

– Stensaker virket pålitelig og seriøs, og var uten tvil en svært god selger. I starten solgte han båtene fra hjemmekontor på Nesøya, og fikk snart inn Are Wiig som servicemann. Hjemmekontoret ble snart for trangt, og sammen med Christen With og noen investorer etablerte han Leangbukta Båtsenter.

.Nær femti år med Bavaria

Bavaria Yachtbau ble stiftet i 1978. Første modell var Bavaria 707, en båt som hadde svært mange likheter med Maxi 77. Bavaria hadde en importør i Norge på 1980-tallet, men det ble aldri noe stort salgsvolum.Båtmarkedet gikk i dvale i 1987, og holdt seg lavt i mange år blant annet grunnet meget høye renter.

På slutten av 1990-tallet hadde boligverdien økt betraktelig, og det gjorde det mulig for mange å finansiere båtkjøp med pant i bolig. Plutselig hadde folk råd til å kjøpe båt igjen, og Bavaria ga svært mye for pengene.

Utviklingen hadde dessuten gått raskt på 1980- og 90-tallet, og båtene hadde blitt mye mer komfortable. Bavaria hadde rullemast, cockpitbord, badeplattform, varmtvann og en rekke komfortdetaljer som gjorde ny båt interessant. Familier som ønsket en båt med tre lugarer kjøpte også seilbåt fra Bavaria, selv om de kanskje ikke var så interessert i seiling. Bavaria inntok et segment der snekkene dominerte på 1980-tallet.

Initiert av Stensaker

– Norsk Bavaria Klubb ble startet i 1998, med Jan Trygve Stensaker og noen entusiastiske nybåtkjøpere som pådrivere, forklarer Forsstrøm.

Lunde Båt støttet klubben, men det ble vektlagt at klubben skulle være uavhengig. Det ble en suksessformel i begynnelsen.

– Forhandleren betalte årsavgiften det første året og klubben vokste i takt med salgssuksessen, forklarer Forsstrøm.

Han var ikke med helt fra start, men kom inn i styret året etter oppstarten og har vært leder siden 2003, med unntak av et par år.

– Men med gratis medlemskap det første året manglet mange medlemmer et bevisst forhold til klubben. Båter ble solgt, og vi slet med å få bruktbåtkjøperne med. Det ga netto nedgang i medlemsmassen i flere år da nysalget stoppet opp i 2010 etter finanskrisen. De siste fem årene har vi igjen erfart hyggelig medlemsvekst, primært av bruktbåtkjøpere, forteller lederen.

Lokalavdelinger ble etablert i Stavanger i 2002 og Bergen i 2003. Stavanger-avdelingen opphørte imidlertid i 2013, da det lokalt ble stiftet en egen klubb utenfor Norsk Bavaria Klubb. I dag teller Norsk Bavaria Klubb vel 770 medlemmer, derav vel 420 rundt Oslo og 120 rundt Bergen. Med 2000 - 3000 Bavaria-seilbåter i Norge burde det være potensiale for fortsatt vekst.

Båt fra finanskrisen

– Jeg opplevde egenskapene til min første Bavaria, 38-foteren fra 1998, som veldig forskjellig fra den trauste Maxi-en. Båten var flat i bunnen og relativt logirig, og kunne være vanskelig å styre i mye og ustabil vind hvis man ikke var påpasselig og revet tilstrekkelig. Jeg hadde den faktisk kun i ett år. Lunde Båt tok båten i innbytte og jeg kjøpte en Bavaria 42 AC med et mer konservativt design og litt andre egenskaper. Dette var en flott turbåt som vi hadde stor glede av i mange år

På slutten av 1990-tallet hadde Bavaria-modellene funnet formen, og båtene ble utviklet av J&J. Verftet utviklet seg raskt, og investerte i nytt utstyr som gjorde produksjonen mer effektiv. Det var hyppige modellskifter, og etterkommerne var gjerne litt større, men også litt billigere. Annenhåndsverdien var også god, og mange byttet båt ofte. Lunde Båt solgte over 200 båter i året på midten av 2000-tallet.

I starten hadde modellene tilnavnet Holiday og Exclusive, hvor Holiday var charter-versjonen. Så utviklet verftet flere sentercockpitbåter, og de med cockpiten akter fikk navnet AC, mens sentercockpitbåtene fikk navnet Ocean.

I 2003 lanserte Bavaria en serie regattabåter med navnet Match, mens de mer ordinære modellene fikk tilnavnet Cruiser. Utover 2000-tallet ble Bavaria-modellene bredere over hekken, og fikk større vinduer og flere luker. Vision-serien ble lansert, produksjonen ble mer rasjonell, og det ble færre kostbare løsninger.

Midt i denne utviklingen døde Jan Trygve Stensaker under tsunami i Thailand i julen 2004. Hans kone, May Len Stensaker overlevde katastrofen og fortsatte med Lunde Båt.

– I 2009 stoppet markedet helt opp. Verftet byttet designer, men det helt nye formspråket fra Farr/BMW slo ikke helt an i markedet. Lunde Båt satt inne med en 47-foter som jeg kjøpte. Det er en Bavaria 46 Cruiser med facelift, og jeg tror det er den eneste i landet, forteller Forsstrøm.

Omsetningen hos Lunde Båt falt fra 225 millioner kroner til under 75 millioner på to år. Selskapet hadde sterkt reduserte inntekter og et tyngende garantiansvar for en diger flåte og i 2016 stengte May Len Stensaker dørene. I mellomtiden hadde Lars Erik Solvang overtatt salget av Bavaria motorbåter, og Bavaria Norge tok til slutt også over seilbåtsalget.

Bedre enn noen gang

Svenn Forstrøms Bavaria 47 Cruiser er en diger båt, og det er mye krefter i nordavinden mens vi cruiser på Vestfjorden i Bærum.

– Jeg har brukt en del penger og mye tid på båten i senere tid, og den blir stadig mer perfekt. Da jeg kjøpte båten lakk det i overgangen mellom skrog og dekk som følge av dårlig arbeid på verftet. Lunde Båt fikset dette på en fullgod måte. Båten har siste året fått en grundig gjennomgang av riggen, nye seil, ny belg på drevet, nye rorlagre og skroggjennomføringer og nytt kjøleskap. Båten har også fått litiumbatterier og kutterfokk. Det er stadig noe som må byttes, men heldigvis klarer jeg å gjøre mye selv, forklarer Forsstrøm.

Han har selv glede av ressursene i klubben, hvor det er samlet svært mye kompetanse.

God annenhåndsverdi

Bavaria har holdt seg relativt godt i verdi i forhold til hva man en gang ga for båtene, særlig etter et løft i koronaperioden. Men dessverre reflekterer bruktbåtprisene i Norge i liten grad den betydelige økningen i nybåtprisene, blant annet som følge av svekket kronekurs. Det økonomiske spranget opp til ny båt blir dermed stadig større og tyngre, særlig nå med økende renter.

I vurderingene og regnestykkene mener imidlertid Forsstrøm at man også må ta hensyn til at de nye båtene synes å være noe bedre bygget og utstyrt, de har større volum og er mer plasseffektive enn eldre modeller.

– Om jeg skulle byttet båt, ville jeg gått ned i størrelse. For eksempel synes jeg nye Bavaria C38 langt på vei har hva jeg trenger i dagens brukssituasjon, i en mer letthåndterlig størrelse. Men det vil dessverre koste meg et betydelig mellomlegg å gå ned ti fot, erfarer Forsstrøm.

Populær mentor-ordning

– Det er store forskjeller på kunnskapen blant Bavaria-seilere, men heldigvis er det flere som setter pris på å dele sine erfaringer med ferske seilere. Vi har derfor satt i gang en mentorordning medlemmene setter stor pris på, forteller lederen.

Norsk Bavariaklubb har også fulgt svært mange Bavariaer på langtur, og disse har klart seg svært bra. Dette mener Forsstrøm underbygger at Bavaria-båtene har gjennomgående god kvalitet og holder seg svært godt, hvis de etterses og vedlikeholdes regelmessig.

For det er mye å hente på service og vedlikehold, og lederen seiler da også selv en en svært velholdt båt.

– Bavariatreff har vært en hovedaktivitet for klubben. Treffene i Oslofjorden har vært innom mange steder: Oscarsborg, Sætre, Son, Åsgårdstrand, Horten, Holmsbu og Holmestrand. I år skal vi, etter mange år, tilbake til Oscarsborg. Treffene har vært arrangert hvert år, bortsett fra ett. Normal deltakelse de senere årene har vært 30-40 båter og 100 personer. Rekorden var 70 båter og 250 personer, hvorav 30 barn. Vi har også årlige populære treff i vest, sier Forsstrøm.

Høst og vinter arrangerer klubben medlemsmøter med faglige tema og har i det siste begynt å streame temamøtene. Riggsjekk og handlekvelder er andre svært populære tiltak.

– Abonnementsavtalen med Seilmagasinet er viktig for oss. Siden 2017 har vi hatt egne klubbsider i Seilmagasinet. Dette gir oss fin eksponering, både innad og utad.

Også til regatta

Båtene duger også i mer konkurransepregete sammenhenger:

– Jeg stilte opp med min nye Bavaria 38 Holiday under Skagen Race i 1999. Flere, mer erfarne regattaseilere nærmest bare lo av oss. «En turseiler med rullemast, hvordan skulle det gå?» Vi ble nummer tre i klassen, og jeg har aldri senere klart å seile så godt, forteller Forsstrøm.

Men det er ikke så enkelt for turseilere å seile regatta. Forsstrøms båt har rullemast, og mangler sort strek i toppen av masten, noe som er et målemerke. Dette skapte utfordringer for kontrollørene som ikke hadde sett slikt tidligere.

– På vei ut til start skrelte vi, med tungt hjerte, også av plasten på rekkevaierne. De var neppe i så dårlig forfatning på den helt nye båten, men regel er regel….

– Vi har gjennom årene hatt egne premier for beste Bavaria i flere store regattaer. For 2023 har vi dette Færder’n i TurGlede-klassen. I år har vi også en egen Bavaria-brygge i Tønsberg, avslutter lederen for Norsk Bavaria Klubb. •