Reisebrev fra Marseille

I brettgruppen i foreningen er vi seks seilere, og alle dro nedover sammen med trener Alexander Dahl Høgheim. Vi gledet oss alle veldig til å komme ned for å endelig få seilt igjen. Alle seilerne var nok litt lei av tre vintermåneder uten seiling.

Vi hadde to treningsdager, én før, og én etter Med Cup-regattaen, som gikk over tre dager. Alle dagene med seiling var det vindstille eller lite vind om morgenen, før vinden dro seg opp litt utover dagen.

Første regattadag startet med venting på land grunnet mangel på vind, men vi ble raskt sendt utpå da vinden økte utpå ettermiddagen. Det ble med to pumpe-race (lettvindsseilas) denne dagen, noe som for mange av oss var vanskelig å komme tilbake til etter tre måneder uten seiling. Mange savnet nok litt boardfeeling og ikke minst hud på hendene.

I brettseiling er det vanlig prosedyre, spesielt i internasjonale regattaer, at dersom arrangøren tenker å kjøre opp mot fire race, sendes seilerne inn og ut på land for pause midt på dagen. På denne måten blir ikke tiden sammenhengende på vannet så lang, og en kjører gjerne to race «back to back» før en tar pause på land og så kommer utpå igjen for to nye race. Andre regattadag ble slik som dette for noen, mens for noen ble det bare en veldig, veldig lang dag på vannet.

Det ble kjørt race på to baner, én for de minste Techno-seilerne, og én for RS:X og de eldste Techno-seilerne. Forholdene på de to forskjellige banene var også vidt forskjellig til tider.

På Techno Plus- og RS:X-banen, der vi hadde tre seilere, startet dagen med to lange pumpe race, før seilerne ble sendt inn på land. På juniorbanen der de tre yngste seilte, var forholdene helt annerledes, og der ble det kjørt tre mellomvinds-race sammenhengende. Men vinden var langt fra stabil, og med mye opp og ned, og rundt og rundt, ble det en lang dag for de yngste seilerne.

De eldste ble sendt utpå igjen etter en halvtimes pause på land. Da hadde arrangøren også flyttet banen veldig mye lengre ut. Vi brukte 30–40 minutter ut til banen når vi måtte krysse ut. Etter to pumpe-race og mye sol var det en sliten gjeng som var på vei ut til banen for to nye race.

I Marseille seilte vi i en slags bukt ut mot havet, og vindforskjellene var store rundt om i bukten. På veien ut gikk vi fra nesten vindstille til rundt 8–11 meter per sekund på bare noen hundre meter.

To plane-race ble effektivt gjennomført, og alle seilerne var på land igjen omtrent da solen gikk ned. Med start rundt kl 11 denne dagen, var nok dette en av de lengste dagene denne gruppen hadde vært med på.

Siste regattadag var det forhold som lignet mye på forholdene vi har hjemme på Mynteviken i Bergen, mange skift og varierende vindstyrke. For noen passet dette godt, mens andre syntes det var frustrerende. Det summerer nok også opp regattadagen i Marseille ganske så bra.

Vi opplevde mye forskjellig vind og fikk seilt regatta i så og si alle forhold, med både sjø og bølger, men også med flatt vann.

Marseille-turen var for hele gruppen en kjempekjekk opplevelse og hele gruppen storkoste seg. Nivået hos franskmennene er veldig høyt, og i teten var det tett, med i hvert fall to eller tre verdensmestere i hver klasse. Vi fikk med oss mye erfaring hjem, og pekepinner på hva hver og en måtte ta for seg på treningene hjemme, men også mye motivasjon til en ny sesong hjemme med regattaer og mesterskap. Resultatmessig var det noen som var fornøyde, andre ikke.

Marseille var et utrolig flott sted å seile, med gode fasiliteter i klubben, knallforhold så og si hver dag, og masse sol. Til tider seilte vi i shorts og t-skjorte, noe alle var veldig fornøyd med. Seilingen, stedet og stemningen var bare positiv og det var en fantastisk måte å starte sesongen 2019 på.