Havseilas med unike opplevelser

Om bord på First 40.7 «Winocean» var stemningen ekstatisk, men også lettere nervøs fordi Yr meldte om kuling fra nordvest. Normalt blir det da krappe sjøer og relativt krevende forhold med kryss de første timene vestover. Det er lett å bruke mye av de oppsparte kreftene på å holde seg varm, unngå sjøsyke eller for de uheldige – å oppdage det første utvalget av utstyr som svikter.

Når båten ikke har sett stort annet enn mild sommer­bris innaskjærs, vet vi av erfaring at noen uønskete overraskelser kommer når båten for første gang på lenge ser ekte Nordsjø-forhold. Like spennende er det om mannskapets motstand mot sjøsyke er like god som vi husker den.

Match-seiling

Heldigvis ble den verste opplevelsen for vår del på veien over til Lerwick kun av psykologisk art.

«Winocean» måtte se seg slått av «Amaryllis», en annen 40.7, som tok et smartere veivalg inn mot Shetland den siste timen før innseilingen.

Vi hadde klart å opparbeide oss en komfortabel avstand til «Amaryllis» gjennom det første døgnets seiling, og den fremste båten i feltet, «Assiss», lå ikke urealistisk langt foran til å kunne hentes inn dersom vi gjorde noen smarte grep. Like utenfor Bressay forsvant imidlertid vinden helt og vi ble liggende og kjenne på frustrasjon over å se at «Assiss» kom seg ut av vindhullet, og at «Amaryllis» elegant seilte rundt vindhullet og oss.

En god trøst var det derfor at vi etter én times intens match-seiling til slutt klarte å kjempe oss i mål en drøy båtlengde før «Amaryllis», selv om vår konkurrent rettmessig ble vinner av etappen på korrigert tid på grunn av den lille forskjellen i NOR Rating-tallet på et par tusendedeler.

På land

Perioden i havn på Lerwick ble for oss i «Winocean» en god opplevelse med innhold av både ankerdram(mer), tørre klær, god mat, fest på boating-club’en, hvile, sightseeing, shopping, sosial mingling, «prize-giving», bunkring og generelt så mye hygge som tiden tillot.

Uvær

Returen til Bergen hadde også rikelig med spenning ved seg – denne gangen var vi første båt over startlinjen. Det var nok vind til at vi kom oss i god fart ut Bressay-sound, og også til å spjære lettvinds-spinnakeren vår på veien. Ettersom vinden straks dabbet av, ble det stor spredning i feltet av båter. Noen ønsket å gå sørlig og noen søkte nordover for å finne vind.

Den kanskje største spenningen opplevde vi nok da vi ble innhentet av tordenvær og flere kraftige vindkantringer på 360 grader under nattens seilas. På et tidspunkt var det bekmørkt og tilnærmet null sikt, samtidig som en lokal byge skapte kuling fra først syd, deretter nord, så syd igjen. Hadde vi vært overtroiske vikinger på tur hjemover, ville vi nok tenkt at én eller flere om bord hadde noe uoppgjort med gudene der oppe.

Da uværet til slutt passerte oss, solen tittet frem og vi på ny fikk satt optimal trim på seil og båt, spjæret plutselig storseilet fullstendig på tvers. Her var det altså noen som virkelig hadde noe uoppgjort. Heldigvis ble det mulig å fortsette med fokk og rev i storseilet etter berging av de skadde fillene som hang og dinglet.

Seier

Veivalget og båtfarten til «Winocean» viste seg heldigvis til slutt å ha vært god nok til å ta seieren overall på retur-etappen. Etter mange andreplasser for laget i år smakte denne seieren ekstra, ekstra godt. Vi gleder oss allerede til neste års utgave!