TRE MÅNEDER LANGS NORSKEKYSTEN
En uke med regn i Nord Norge
Den nordnorske sommeren gjør seilturen enda mer minnerik, mener Marianne Svinsholt Smith og Daniel Hauksson som har seilt i åtte uker langs norskekysten.
Epost fra Marianne Svinsholt Smith (33) fra Melsomvik og Daniel Hauksson (30) i «Simetra».
Returtappen langs norskekysten er godt i gang, men vi har allikevel ikke tatt så lange etappene. Etappen fra Ballstad til Reine ble gjennomført i regn og lite vind, og da var det deilig at det var en kort etappe.
Tak over hodet
Marianne slapp unna regnet inne på hostellet i Skjelfjorden. Dette er en fjord som ikke egner seg for seilbåt, da det er langgrunt og fjæra kan tørrlegge store deler av den. Det var rart å bo i et hus, det er så mye plass å bevege seg på. Plass vi egentlig ikke savner når vi er i båten, men når du har den er det ganske befriende. Det var ikke mangel på gjestfrihet i bygda, og det ble servert kaffe og kake hos naboen ved siden av en historieleksjon og innblikk i dagliglivet.
Folk med god tid
Folk her har tid, eller de tar seg tid – til å hjelpe og til å være til stede. Kaffekosen endte med skyss til busstasjon og kursen mot Reine. Reine var en fin liten plass med ei lita gjestebrygge, dog den dyreste brygga til nå slik at en natt til da Marianne kom om bord igjen var uaktuelt for vårt budsjett. Regnet var fremdeles med oss og vi tenkte oss bort til Hamnøya som var litt øst for Reine, der var dessverre gjestebrygga full så kursen gikk vest igjen mot Sørvågen. Der lå vi godt i regnet før kursen ble satt mot Røst neste dag.
Det var meldt 6 m/s og det så ut til at vi kunne få en fin overfart mot Røst. Da vinden økte til 10 m/s og bølgene økte i størrelse valgte vi å legge kurs inn mot Værøy, der havna er omkranset av fjell i fin høyde og gir øya et majestetisk uttrykk. Røst med sitt høyeste punkt på 11 m virket litt fristende om vinden skulle øke mer. Den norske los har vært vår følgesvenn hele turen og gir oss mye god info om strømmene her oppe.
Moskenesstraumen ved Værøy er beryktet, men vi traff greit og hadde 2 knop motstrøm som er relativt svakt i forhold til hva det kan være. Vi ble værende på øya i to dager, det regnet og regnet med noen korte opphold i ny og ne. Vi fikk oss en tur på ei lita topp før vi dro videre til Helligvær. Vi hadde god seilvind og opphold på kursen mot Helligvær, så det ble en deilig tur.
Nordnorsk sommer
Framme ved gjestebrygga innhentet regnet oss igjen, og det ble værende til vi dro neste dag etter en tur i det grønne landskapet med trehus på øya. På turen møtte vi fastboende som smilte og virket ubemerket av regnet. Velkommen til nordnorsk sommer sa de lattermildt og fortsatte med hagearbeid. Vi smilte tilbake og prøvde være likegyldige til regnet så godt vi kunne. Det er en forskjell å være på tur i regn og i sol. Det finnes dårlig vær, ikke bare dårlige klær. Men norsk sommer, nordnorsk sommer, det må en ta som det er.
Flere minner
Vi er på et eventyr, og regnet er en del av det. Regnet gir oss minner og opplevelser som sola ikke kunne gitt oss, og de kan være gode, mindre gode – men uansett lærerike. Fra Helligvær hadde vi tenkt å ankre opp ved Landegode, men da det var varslet liten kuling valgte vi å sette kurs mot Bodø. Vi får broren til Marianne på besøk her fredag, så da blir vi her et par dager. Værmeldinga viser regn for kommende uke, så vi tenkte det var greit med litt avveksling fra seiling i regnvær. Bodø gir oss en trygg og god havn i vinden og mulighet for fjelltur og litt urban luksus. Vi dro på kino onsdag kveld, og det var godt å gjøre noe annet. Torsdagen tuslet vi bare rundt og koste oss uten en agenda.
God tid langs Helgelandskysten
Uka som kommer skal vi loffe på Helgelandskysten, vi ønsker å se mer av den enn da vi dro oppover. Vi håper været gir oss åpning for å sirkle litt rundt holmer og skjær og bare være litt på oppdagelsesreise.