Fjordomseilingen 2022

Tekst og foto: Nils Eldby.

Motorgange er ikke like fint som å seile, men siden dette er en turseilas og ikke en regatta er det helt greit. Deretter hadde vi gode vindforhold en periode, men nord av Landego slet vi med lite vind, og dønninger som gjorde at seilene ikke ville stå ordentlig.

«Black Pearl» så ut til å klare seg godt med en gennaker på 180 kvadratmeter, mens «Vilja» og «Nirvana» slet med gennakere og spinnakere som fungerte så som så. «Muligheten», «Julie» og «Vaarbudet» så ut til å ha høyere fokus enn de andre båtene om å rekke frem til Henningsvær før stengetid, så der mistenker vi at jerngenoaen fikk kjørt seg så og si over hele Vestfjorden.

Når vi utpå kvelden kom frem til Henningsvær etter rundt ti timer på sjøen var vi både sultne og tørste. Noen spiste ombord i båtene, andre valgte å gå å land for å få seg mat. Deretter møttes alle på Trevarefabrikken til en øl eller to.

Stille start på dagen

Værmeldingen for neste dag ble diskutert, og vi ble enige om å utsette starten til klokka 13, da det var meldt lite eller ingen vind før den tid.

Neste dag var det, som meldt, vindstille på morgenen. Noen var ute på shopping, og noen satt på Lysstøperiet og tok oss en kaffe mens vi diskuterte alt fra store dieselmotorer, fly, og slagskip fra 2. verdenskrig. Klokka 13 satte vi kurs mot Helnessund i Steigen. Vinden kom fra sør og det ble en fin tur over Vestfjorden, med noen slag underveis. Etter vel sju timer var vi fremme i Helnessund, og etter å ha fått i oss noe varmt å spise, møttes vi på klubbhuset til den lokale båtforeningen. Havnen i Helnessund er godt skjermet, og det at vi kan samles hele gjengen i klubbhuset gjør at stedet er godt egnet når vi tar fellestur over flere dager.

Flere veier til målet

Søndag morgen da vi sto opp så vi at «Black Pearl» allerede hadde forlatt oss. Båtene som var igjen seg ned sundet til vi var rett sør av den sydlige moloen der vi tok fellesstart klokka 11. Kvelden før hadde vi diskutert en alternativ rute på vei mot Bodø, og det ble foreslått å seile innom et par av destinasjonene vi har på seilforeningens SeilUt-app.

«Julie» og «Vaarbudet» fant det for godt å stikke ut i Vestfjorden der det nok var litt mer vind, men også færre holmer, skjær og grunner å ta hensyn til. «Vilja, «Nirvana og «Muligheten» satte kursen ned mot Vettøya, hvor vi har en av de nevnte destinasjonene på SeilUt. Det blåste alminnelig godt, og «Muligheten», med sin store genoa, fikk litt å slite med. Om ikke de hadde det gøy så hadde i hvert fall vi andre det gøy da vi så båten broache et stykke bak oss, med Vestfjorden rennende fra dekket.

I sundet på innsiden av Vettøy hadde vi ti slag over en strekning på 700 meter. Det er da man er glad for fokk og et mannskap som vet hva de skal gjøre. Ned mot Karlsøyvær valgte «Vilja» og «Muligheten» å gå på innsiden, mens «Nirvana» gikk yttersiden, i likhet med «Julie» og «Vaarbudet».

Stiv kuling

Ned mot Landego leste vi 17 - 18 sekundmeter vind fra ØSØ. Det ble først ett rev, deretter to rev, og så 3 - 4 tørn inn på fokka. Friske forhold, men ikke regn av betydning. Da vi var tilbake i Bodø i 17 - 18-tiden søndag hadde vi tilbakelagt vel 130 nautiske mil over tre dager. Vi kunne sikkert overført 4 - 5 sekundmeter fra søndag til fredag om det hadde vært mulig, men man får ta det været man får.

Det virket som alle var fornøyde med turen, og for de fleste av oss var dette kanskje siste overnattingstur i år. Nå er tid for å ta ned seilene hvis ikke båten skal brukes hele året. Vi møtes sikkert på temakvelder i løpet av vinteren, og om noen måneder er vi klare for flere turer på sjøen.