Herlige havner på «bästkusten»

Bohusläns skjærgård er en av Sveriges vakreste. I likhet med mange samfunn langs norskekysten, ble mange av stedene som i dag er sommergjestenes ferieidyller oppbygd på inntektene fra det store, sølvglinsende sildefisket fra 1700-tallet. Fortsatt er mange av disse skjærgårdssamfunnene levende – og naturen her er unik, og byr på alt fra korallrev og selkolonier til østers.

Det er den godt beskyttede skjærgården med sitt enorme antall øyer som gjør Bohuslän så populær blant fritidsbåtfolk og sommergjester. Og i de gamle fiskehavnene er det velutbygde gjestehavner og gode servicetilbud.

To ukers tur

Vi har valgt ut ti gjestehavner og naturhavner mellom Strömstad i nord og Marstrand i sør. I luftlinje er dette en strekning på rundt 70 nautiske mil. Havnene vi har valgt ut, ligger med korte mellomrom – godt innenfor en dagsseilas mellom hver havn. Om man vil besøke alle havnene, bør man beregne å bruke et par uker på hele reisen tur og retur.

Strömstad: Perfekt for bunkring

Strömstad nord i Bohuslän er Sveriges vestligste by som ble befolket allerede på 1500-tallet. Ved Strömsån fantes en stor fløtningsplass som het Strömmen. Da den ble by, eller «stad», fikk den også navnet Strömstad.

Senere på 1600-talet var byen underlagt både Danmark og Norge, og først på begynnelsen av 1800-tallet ble byen svensk. Både fiskeri, hermetikkindustri og stenindustri har vært viktig for Strömstad, som også ble et populært badested.

Strömstad er et bra sted å bunkre proviant for ferden videre sørover i skjærgården, og i havna lengst i sør er det rikelig med gjesteplasser ved flytebrygger.

Her er det også bunkringsplass for drivstoff, noe som fort fører til mye trafikk. Om man vil ha en roligere overnattingshavn så kan man gå en bit nordover mot Marieholms marina som har gjesteplasser nedenfor hotellet. Marieholms marina har verksted og kran.

Kosteröarna: Nasjonalpark og kosterbåter

Skjærgården rundt Nord- og Sydkoster er Sveriges første marine nasjonalpark. Her finnes 6 000 ulike arter i havet, og et levende korallrev i Kosterfjorden.

På begge øyene tar man seg enklest frem på sykkel, og i de fleste gjestehavnene er det flere muligheter til å leie sykler.

Både Nord- og Sydkoster ble befolket på 1300-tallet og det var i første rekke folk som flyktet unna svartedauden som slo seg ned her.

På 1700-tallet ble øyene snauhugget for å gi materialer til alle båtbyggeriene på Kosterøyene, og på 1800-tallet så den berømte Kosterbåten dagens lys. En bred, klinkbygd båt som i begynnelsen ble brukt til fiske og som senere ble en populær fritidsbåt i glassfiber.

Kosterøyene har et antall gjestehavner og naturhavner fra Nordkoster i nord og sørover mot Ursholmen og Ramsö.

Gjestehavnene som har brygger ligger i første rekke i Kostersundet og rundt Sydkoster (Brevik, Kyrkosund og Ekenäs). Kostersundet, som deler de to øyene, har de fleste gjesteplassene ved Bopallen på Nordkoster og Långagärde på Sydkoster. Mellom de to øyene går det en kabelferje.

Velger man Långagärde er det ikke lange veien til Kosters Trädgårdar. Et interessant sted der man driver en spesialisert form for dyrkning i form av permakultur. Det som dyrkes på Kosters Trädgårdar får man kjøpt i gårdsbutikk, og her finnes også en restaurant.

Ursholmen: To særegne fyr

I den sørlige delen av Kosterhavet ligger Ursholmen, med Sveriges vestligste fyr – kjent for sine dobbeltfyr i betong.

Med sin strategiske plassering i Kosterhavet ble disse fyrene svært viktige for sjøtrafikken som kom fra vest, og allerede på slutten av 1800-tallet flyttet flere familier ut til Yttre Ursholmen som fyrvoktere. Terrenget er relativt kupert og ligger på visse steder 25 meter over havet. De to fyrtårnene på Ursholmen er synlige både fra hav og land døgnet rundt. I 1931 ble ett av fyrene slukket ned og fyrlykta ble fjernet. Ved fyret som fortsatt er i drift er det et fyrmuseum som er verdt et besøk.

Ur er et gammelt ord for stein, og på øya var det tidligere steinbrudd hvor man hentet ut både gneis og diabas.

Mellom 1890 og 1903 ble det hentet ut diabas på Inre Ursholmen blant annet for foredling til gravsteiner. Jernandelen i steinen var imidlertid så høy at gravsteinene rustet, noe som førte til at virksomheten opphørte.

Ursholmen består av to øyer; Yttre Ursholmen og vest for den ligger Inre Ursholmen. Avstanden mellom øyene er bare 40 meter der sundet er på sitt smaleste. Mellom øyene er det havnebasseng med dybde på mellom to og fire meter. Man kan fortøye i bolter i berget på begge øyene. Den sikreste innseilingen er den nordlige, selv om det ser litt trangt ut på visse steder. Men dybden er minst fire meter i den smaleste delen.

Rossöhamn: Kjent for hummerfiske

Fra Ursholmen seiler vi østover og inn mot fastlandet igjen. Mellom Tjärnö og Rossö styrer man inn i en beskyttet vik som en gang i tiden var sentrum for hummerhandelen i Bohuslän.

Da det store sildefisket på 1700-tallet opphørte i 1809, ble fiskerne tvunget til å finne nye måter å livberge seg på. Mange tok i bruk teiner og hummerfangsten økte. Fangsten ble samlet i samleteiner som tidvis fylte hele Rossösundet. Her lå teinene godt beskyttet, og det var god gjennomstrømning av vann.

I dag er ikke hummeren like nærværende, og i stedet fylles Rossöhamn av fritidsbåter på sommeren. På den store brygga er det musikk flere kvelder i uka i høysesongen.

I havnemagasinet i Rossöhamn er det kafé og restaurant, samt en utstilling om nasjonalparken og om hummerfisket på Rossö.

På halvøya Kockholmen som ligger sør for Rossöhamn kan man spasere langs sjøkanten eller ta et bad fra svabergene i sydvest. Fra toppen av halvøya har man utsikt over hele Kosterskjærgården.

Väderöarna: Korallrev og seler

Väderöarna vest for Fjällbacka er uten tvil en av de heftigste plassene langs Bohuskysten. Hele denne skjærgården består av 365 holmer og øyer, og dette er den vestligste utposten i Sverige.

Øyene her er fulle av minner og spor fra flere hundre år med sjøfart. Väderöarna ble lenge ansett for å være umulige å bosette på grunn av værforholdene. Men, fra 1700-tallet startet man med losvirksomhet herfra, og frem til 1966 bodde det losfamilier på øya.

Väderöarna har et av Sveriges varmeste klima, men er også et av de mest forblåste stedene. Det har preget dyre- og plantelivet på øya. Her finnes en av Bohusläns største selkolonier og et av Sveriges to levende korallrev. Väderöarna betraktes som et av Sveriges mest verdifulle havområder og har vært naturreservat siden 2012.

Hovedøya heter Storö og her finnes både gjesteplasser og naturhavner. Noen ankringsplasser ligger i samme vik som vertshuset, mens andre like øst i den gamle loshavna. En smal innseiling fører inn til loshavna hvor det både er brygger og ankringsplasser.

Strömsund er et smalt sund som ligger mellom Västra Storö og Stora Hejen. Dette er en attraktiv naturhavn. De beste fortøyningsplassene ligger langs Stora Hejen, med bra dybde helt inntil fjellet.

Det går båtforbindelse til Väderöarna fra Hamburgsund og Fjällbacka på fastlandet, og Väderöarnas värdshus har åpent store deler av året. Her er det også mulighet for overnatting i de gamle losboligene.

Hamburgsund: «En sprekk i fjellet»

Går man leia sørover etter Rossöhamn, og hopper over Väderöarna, så passerer man det smale Havstenssund.

Her finnes det båtverksted og tilbehørsbutikk. Sør for Havstenssund ligger det åpne strekket Tjurpannan med sine beryktede klipper. Blant nordmenn mest kjent som «Gula Humpen». Her bør man holde god høyde ved kraftig pålandsvind.

Vår ferd fortsetter forbi Grebbestad, Tanumstrand og Fjällbacka ned mot Hamburgsund. Fjällbacka er en idyllisk plass, men om sommeren er det trengsel både ved bryggene og på land.

Da er Hamburgsund et hyggeligere alternativ. Dette lange sundet er som «sprekk i fjellet», og det kan være en av grunnene til at denne godt beskyttede plassen ble bosatt allerede under vikingtiden.

Den nordre innseilingen har det merkelige navnet «Vänd igen» og innseilingen i sør «Slottet» etter en gammel tingplass fra 1000-tallet.

Hamburgsund er en familievennlig og lun gjestehavn med nærhet til sentrum og tilbudet av restauranter og butikker. Gjestehavna består av to hovedbrygger; En av bryggene ligger på fastlandet sør for ferjeleiet, mellom fiskehavna og marinaen. Den andre gjestehavna ligger midt imot på Hamburgö, og den ligger like inntil ferjeleiet.

Sydvest for Hamburgsund ligger øya Saltskär med et av kystens merkeligste sjømerker. På avstand ser båken ut som en kvinnefigur, og den har fått navnet Saltskärs käring. En beryktet, kvinnelig vrakplyndrer skal ha gitt inspirasjon til navnet.

Bohus Malmön: Stenbrudd og fine strender

Bohus Malmön ligger rundt fem nautiske mil øst for Smögen, og er et perfekt alternativ som overnattingshavn om man synes det blir for livlig i Smögen.

Malmön er en ganske stor øy med ferjeforbindelse fra fastlandet via Tullboden. På øya er det nærmere 300 fastboende, så her finnes alle mulige servicetilbud til båtfolket. Malmöns Marina var tidligere en av de største forhandlerne av de berømte Storebro-båtene.

Bohus Malmön har en svært rik historie, ikke minst på grunn av den røde bohusgranitten som man begynte å utvinne på slutten av 1800-tallet, og som ble skipet til hele verden. Flere av disse gamle stenbruddene kan man se på den vestre siden av øya, og et av de største er Uddestensbrottet. Her kan man klatre og gå rundt på store stenblokker, og her finnes vannfylte basseng med særegen karakter.

Rundt øya er det fine turstier på til sammen ti kilometer. En heter Kuststigen (Kyststien) og er en svært populær tursti som fører til strender, badeplasser og gamle stenbrudd.

Med tanke på badeplasser så anbefaler vi Pärlane som har en av Sveriges fineste strender. Den ligger på den østre siden like sør for øya Kalven. Når sola skinner er det magisk vakkert her med krystallklart vann i ulike nyanser av blått, grønt og turkis.

Gjestehavna ligger på østsiden av Malmön, nord for Kalven. Innenfor moloen ligger man longside og med god beskyttelse mot vinden. Sør for moloen er det også en flytebrygge med gjesteplasser. De øvrige flytebryggene er private. I havna er det et par restauranter, iskafé, fiskebutikk og servicebygg. Drivstoff får man ved Malmöns Marina.

Grundsund: Koselige restauranter

Grundsund ligger på sørvestsiden av Skaftölandet, på hver side av kanalen som ble gravd ut under første verdenskrig for å gi en beskyttet havn for seilskuter og fiskebåter.

Havnas historie går helt tilbake til det store sildefisket som startet på 1700-tallet, og som varte frem til midten av 1950-tallet. I hele denne perioden var Grundsund i første rekke et fiskerisamfunn kjent for hermetikkindustri og produksjon av regnklær.

Den største gjestehavna ligger nord i Grundsund, og innseilingen er enkel. Her ligger et båtbyggeri, og andre fasiliteter. Fremfor alt byr denne innseilingen på en vakker reise gjennom et genuint skjærgårdssamfunn frem til den nordre gjestehavna.

Grundsund har et bra servicetilbud med dagligvarer og butikk med sjøklær. Her ligger det også et par trivelige restauranter, den ene på øya Ösö og Smultron & Tång, mens Pelles Rökeri ligger på fastlandssiden.

Mollösund: En av de eldste fiskerihavnene

Mellom Mollön og Orust ligger Mollösund, en av Sveriges eldste fiskehavner som ble bygd opp på slutten av 1500-tallet.

På begynnelsen av 1900-tallet bodde det på det meste tusen innbyggere i Mollösund, som dermed var et av Sveriges største og viktigste fiskerisamfunn.

I tillegg til å være en stor fiskerihavn, var også Mollösund kjent for salting og tørking av lange som fant veien til mange svenske julebord. Spor etter denne virksomheten finner man fortsatt.

Mollösund ligger helt inntil leia, og det er lett å ta seg inn i gjestehavna om man vil bunkre eller kjøpe en is. Inne i havnebassenget er det rundt 100 godt beskyttede gjesteplasser og dybden er cirka fire meter. Om man velger å overnatte i Mollösund så har man tilgang til blant annet kaféer og restauranter, samt en fiskebutikk. For barnefamilier er badeplassen i Kattevik en attraksjon.

Marstrand: Vestkystens seilersentrum

Marstrand er uten tvil nerven i båtlivet på Bohuskysten. En svært populær sommerby cirka 20 nautiske mil nord for Göteborg.

Marstrand ble grunnlagt allerede på 1200-tallet av Håkon Håkonsson og ble underlagt Sverige først i 1658 etter freden i Roskilde.

Samme år begynte man å bygge Carlstens festning som ligger midt på Marstrandsön. Det høyeste tårnet ligger rundt 100 meter over havet, og her oppe har man en fantastisk utsikt over hele skjærgården.

Festningen har også vært brukt som fengsel, og en av «gjestene» var den berømte stortyven Lasse-Maja som satt innesperret her i 27 år.

Om man besøker fangehullene på festningen forstår man ganske raskt hvorfor hver femte fange ikke overlevde vinteren...

Marstrand var under en lang periode også en viktig fiskehavn, og allerede på 1500-tallet var Marstrand sentral under sildefisket. På 1800-tallet opplevde Marstrand en ny glansperiode, denne gangen som badested. Sveriges kong Oscar II ble lokket til øya og de staselige badeanleggene Societetshuset og Marstrands Varmbadhus, nå Marstrands Kurhotell.

Marstrand kan tilby det aller meste, men særlig er det det gode tilbudet av hyggelige restauranter og kaféer som lokker mange.

Idyllen kan by på rundt 250 gjesteplasser ved flytebrygger mellom ferjeleiet og Södra Strandverket. Sundet er imidlertid ganske trafikkert og dermed urolig. Et bra alternativ for den som vil ha en rolig natt er gjestehavna på Koön ved Ringens varv på den andre siden av sundet. •