Røffe, underlige Åstol

IDYLL: Badeplassen for de minste.

Havna er sikker mot alle vinder, og det er også noe av bakgrunnen for at øya ble såpass tett bebygd. De fastboende fremhever befolkningens mot der ute i havet, og deres gudetro. Motet står muligens fortsatt sterkt. Gudstroen fikk vi ihvertfall et slags innblikk i gjennom utendørs gudtjeneste i havnen.

Vi kommer til Åstol i strålende sol etter en kort liten seilas fra Marstrand. Dette er to idyller på svært ulike måter. Begge stedene preges av gammel bebyggelse, men fra hver sine ender av den sosiale rangstigen. Marstrand er de store hoteller, villaer og kråkeslotts sted. Hit har rikfolk feriert i generasjoner. Åstol er en typisk fiskerlandsby der alle er like. Ingen hus skiller seg nevneverdig ut, og ingen av dem er store. I Marstrand fikk vi følelsen av å vandre i en vakker filmkulisse der alt er nøye planlagt og ryddet. Åstol er et levende samfunn der det røffe fiskerpreget fortsatt er tydelig.

Innseilingen er fra nordøst mellom staken, som på kartet er grønn, men i virkeligheter er et sydmerke, og jernstaken. Den lokale resturanten holder regnskap over alle som prøver seg mellom staken og land uten hell. Det er mange. Kanskje ville den grønne staken fra kartet vært mindre forvirrende? Vel – vi finner såvidt plass selv om klokken bare er halv ett. Dette er tydeligvis et populært sted.

Vi finner badestedet på øyas vestside. Det er korte avstander her – du går hele øya på langs på ti minutter. Her er det fint tilrettelagt for barn med en liten lagune og kunstig sandstrand. En vannsklie har de også satt opp. Utenfor er en naturlig lagune der bølgene såvidt slår inn. Her trives de eldste barna om bord på «Balluba» – særlig når de oppdager at de kan utfordre bølgene i åpningen.

Mot kvelden finner vi ut at «røkeriet» muligens er grunnen til det store innrykket denne dagen. Røkeriet er resturant, bar, fiskebutikk, og altså røkeri. Her er det konserter gjennom sommeren – vi sjekker ikke detaljene, men folk strømmer til. Selv griller vi på moloen, og nyter solnedgangen i en av sommerens varmeste kvelder. Imorgen drar vi videre – vi har sjelden ro i kroppen til å være to netter i samme havn, men vi kommer garantert tilbake.

Havnebokaforfatter Magne Klann er på seiltur med familien i deres Ballad. Forrige stemningsrapport til Seilas var fra Vinga fyr – på veien nordover får vi først et møte med Åstol. Alle disse stedene og mange fler blir å finne i nytt bind av Havneboka med strekningen svenskegrensen til Tislarna og Skagen som kommer våren 2011.