Norske langturseilere uten våpen
Langturseileren Jimmy Cornell anbefaler ikke våpen på langtur, og han får støtte av norske langturseilere.
Publisert
Sist oppdatert
– Jeg ble selv ranet i Brasil, men med våpen ville situasjonen utartet seg i feil retning. Om jeg hadde prøvd å få tak i våpenet mitt så hadde jeg ikke levd i dag. Om en får ranere om bord er det kun dialog som kan roe dem ned. Jeg oppdaget ikke ranerne før de sto i døra inn til min lugar. Da skyter de hull i hyttetaket for å fortelle at revolveren er ekte. Mannen med revolver var ruset og veivet foran meg med det usikrede våpenet, skriver Harald Solfjeld i en kommentar på Facebook. Solfjeld ble intervjuet nylig i SEILmagasinets podcast.
– Jeg har våpen og er en rimelig god skytter, men det var aldri aktuelt for meg å ta med noe på langtur. Jeg ville unngå kompleksiteten ved inn og utsjekking, i tillegg er det min klare oppfatning at ved et væpnet ran ville skytevåpen satt mannskapet i en farligere situasjon enn uten, skriver Svein Lien i kommentar til Cornells vurderinger.
Skyte først
– Da jeg var i Karibia så hadde jeg bare nødpistolen lett tilgjengelig. De største skurkene går uansett i uniformer. Kommer mot all formodning sjørøvere, vil de mest sannsynlig bare ha penger og alkohol. Eller ett eller annet i båten min jeg føler at det ikke er verdt å dø for, skriver Anders Kanten.
Ragnar Evensen skriver: Dette var et stort diskusjonstema da jeg var på langtur i 2000 og jeg mener personlig at en ikke burde ta med våpen. Skal du bevæpne deg i den hensikt å forsvare deg må du samtidig beslutte om du faktisk skal skyte noen. Dukker det opp en bevæpnet gangster om bord kan du ikke starte den vurderingen om du skal møte vedkommende med våpen. Du må faktisk skyte først ellers er det ikke sikkert du får sjansen i det hele tatt. Du kan så tenke deg hva dette forårsaket av styr når du står i et fremmed land med en død person du har skutt!
Les også: Anbefaler ikke våpen på langtur
Lokale
I 2001 ble den kjente seileren Peter Blake drept under et ran i Macapa i Amazonas da han trakk våpen. I 2005 ble Eyvind Krogh angrepet av pirater litt lenger sørøst. Slike hendelser har skremt seilere, men ikke Martin Bull.
– Vi møter militærpoliti som river seg i håret over situasjonen. Vi har sett lik etter aksjoner i elvene i nærheten av oss, og vi har hørt planlagte angrep på VHF etter at observante fiskermenn roper «Ratas» – rotter – for å advare. Heldigvis har alt gått bra, forteller Bull til SEILmagasinet. Han mener mye dreier seg om å gjøre seg kjent med stedene man besøker, og skaffe seg lokale venner, som kan advare og beskytte mot kriminelle.
Les også: Martin Bull trosser farer og advarsler
