Kjære NSFere

Spørsmålet ble nylig stilt i Aftenpostens «Si ;D – ung debatt» av atten år gamle Eilif Tanberg. Han fortsetter: «Vi har stor suksess i Peyonchang, men ligger dårlig an på hjemmebane. Frafallet i norsk barne- og ungdoms­idrett er skyhøyt, men Idretts-Norge ser ikke ut til å bry seg stort.»

Da jeg drev med seiling, var det den skyhøye satsingen rundt meg som til slutt kvalte idrettsgleden. I en alder av 16 år ble jeg stilt overfor to valg:

Enten ofre alt av tid og penger på å bli best, eller bli akterutseilt av både seilforbundet og lagkamerater.

Noen andre reelle alternativer var det aldri.

Eilifs opplevelse er han dessverre ikke alene om. Dette er noe vi som ansvarlige for å tilrettelegge og motivere for sunn fysisk aktivitet for barn og unge, må ta på alvor. I sitt innlegg viser Eilif til tall fra Universitet i Nordland hvor det fremgår at av 85 prosent av alle norske barn som er innom organisert idrett, blir bare om lag 20–25 prosent igjen til voksen alder. Han karakteriser Idrettsforbundets «Ungdomsløftet» som «…lite mer enn noen høytsvevende fraser og en litt fancy nettside».

Nå står vi overfor en ny sesong med nye muligheter. Styret i Nesodden Seilforening har i sin handlingsplan vektlagt motivering for livslang idrettsglede som vårt hovedsatsingsområde.

Foruten å fortsette det gode barne- og ungdomsarbeidet, må vi legge til rette for eldre ungdom som ser seg ferdig med jollelivet. Satsingen på Laser og seilsportsligaen er to gode tiltak. I tillegg må vi legge til rette for de som ser seiling som en frilufts- og rekreasjonsaktivitet, enten de har egen båt eller ikke.

Oppfordringen før sesongen er klar; la oss få iverksatt alle gode ideer som kan bidra til at vi oppfyller vårt samfunnsoppdrag som idrettsforening.