Da brettseilingen tok Asker
Onsdag 21. november var det mimre-foredrag om hvordan windsurfingen tok av for 40 år siden, og litt om hva brettseiling er i dag.
Bli med oss på en spennende samling hvor vi dykker ned i brettseilingens utvikling og utforsker mulighetene for en ny gullalder. To erfarne seilere vil guide oss gjennom historiske øyeblikk og de nyeste trendene, lokket invitasjonen fra Oslofjordmuseets venner.
De hadde fått tak i verdensmesterne Jan Wanggaard og Håkon Nissen-Lie, Henning Sæther som tok bilder fra miljøet i Asker på 70-tallet, samt Helge Rotnes fra Surfsjappa (Seasport) som har drevet windsurfing-butikk fra midten av 80-tallet, og som er oppdatert på hva som skjer.
Foredraget tiltrakk seg kjente fjes fra miljøet på 70 og 80-tallet.
Sugen på fart
Jan Wanggaard ble sett på som verdens beste brettseiler på begynnelsen av 80-tallet, og hevdet seg i verdenstoppen både i Divisjon II-klassen, fortrengerbrettet som ble OL-klasse i 1988, samt fun-board, de små raske brettene som tok over etter hvert.
–Jeg startet med jolleseiling, men da jeg fikk prøve meg på brettet til Anders Føyen var jeg solgt. Laserjolla var bra, men brettseiling var en enklere form for å oppnå høye hastigheter, sa Wangaard på foredraget. Han ville fly over vannet.
Han dro kjapt gjennom seilbåtenes historie, og trakk frem Nordlansbåtene som noe stort.
Nå er verdensmesteren blitt hektet på wingfoiling, en utvikling som er enda enklere enn klassisk brettseiling, og gir enda større følelse av å fly over vannet.
Best i verden
Asker Seilforening fostret en rekke verdensmestere på 70 og 80-tallet, kunne Håkon Nissen-Lie fortelle. Han ble verdensmester i Mistral-klassen i 1985, et verdensmesterskap da Nissen-Lie vant tungvektsklassen og Thomas Føyen ble verdensmester i lettvektsklassen.
Nissen-Lie mente at Asker-seilerne ble gode fordi brettseilerne hadde bakgrunn fra jolleseiling, og var bedre taktiske. Brettseilingen i Norge startet også i Asker. Det startet med at Finn Ferner og Thor Føyen kjøpte med seg to brett fra USA i 1972, og året etter var miljøet alt på plass.
Håkon Nissen-Lie representerte Norge i OL i Soul 1988, men lykkes ikke like godt der, selv om han hadde slått vinneren fra New Zealand i alle regattaene før OL.
Wingfoil tar over
Helge Rotnes har vært i miljøet siden ungdommen, og drevet brettbutikk siden midten av 80-tallet. Han har nå fulgt wingfoil-utviklingen tett, og mener at brettsporten vil komme tilbake.
–Wingfoiling er mindre fysisk, og lettere å lære. Det er enklere for barn å komme i gang, og du kan nok drive på med sporten lengre opp i alderdommen, mener Rotnes.
