«Happy» med åttitallslinjer

I Seilas nr. 4-2008 publiserte vi en «Båten Min»-artikkel om Dehler 343 fra 1986, skrevet av Linn Krogh Hansen. Saken ble publisert over tre sider og kan inneholde tips for dere som er ute etter en god og rask bruktbåt.

Annonsen til båten så litt underlig ut, innrømmer eieren. – Den lå til salgs på finn.no før sommeren, men så forsvant den plutselig lengre og lengre ned på lista. Der ble den liggende utover høsten, inntil en seilglad rogalending en dag i desember fikk lyst til å inspisere båten mens han likevel var på et jobboppdrag i Oslo.

Jomfrutur i januar

– Jeg fikk låne nøklene til båten, og oppdaget fort at 34-foteren fra 1986 ikke hadde vært i bruk på lenge. Ovnen var skitten og batteriet flatt. Dette, sammen med en del andre misligheter ble notert nøye ned på blokk og dokumentert med kamera. Etter flere runder med argumentasjon og diskusjon angående prisen fikk rogalendingen seile båten hjem til Stavanger for kr 340.000,-. Dette var 110. 000- kroner mindre enn selgerens opprinnelige utropspris.

Trenger ikke ståhøyde

Vidar Løining mener at seilbåter skal se ut som seilbåter, og ikke som hytter på sjøen. Derfor har han ikke spesielt sansen for alle moderne turbåter på knappe tredve fot med full gjennomgående ståhøyde. Den 22 år gamle regattabåten er derimot helt i tråd med eierens smak.

– Jeg liker dessuten det langsgående kart-bordet med stol som kan trekkes ut ved behov, og som også kan brukes til salongen. Denne fleksible løsningen er også praktisk med tanke på havseiling.

En annen ting eieren liker godt med båten er akterkabinen, som han beskriver som utrolig rommelig. De gamle takplatene var, som så mye annet i båten, belagt med stoff og skumgummi. Disse er byttet ut med selvlagde hvite finérplater. For å spare kona for lyden av bølgeskvulp natten lang har eieren gått til innkjøp av bølgedempere.

Motoren om bord er båtens originale saltvannskjølede Yanmar 18. Den holder fortsatt mål, men brukes ikke mer enn maks fire timer per sesong, skal vi tro eieren.

Bort med skumgummi’n

I cockpiten har Vidar byttet ut de gamle benkene med nye benker fra den lokale båbyggeren Hans Gerlack Sørensen. De gamle benkene hadde begynt å bøye seg og listene var sprukket. For å unngå dette problemet i fremtiden er de nye benkene forsterket med glassfiberplater. Aller ytterst er det limt på teak.

Rorkulten ble byttet for tre år siden etter at den gamle løsnet i limingen. Eieren har også et cockpittelt med spiler istedet for bøyler, som sammen med sprayhooden gir et stort ekstra rom. Teltet, som er laget på bestilling hos en seilmaker i Sandnes, har to vinduer og to dører, og får plass under køya i sammenbrettet tilstand. Under seiling har Vidar minst mulig «dilldall» hengende på båten, og sprayhooden brukes kun hvis det er drittvær med stor D.

I eldre båter henger ofte den klassiske gamle båtlukten igjen, uansett hvor godt man vasker. Den gamle skumgummien er fjernet, og ny skai er lagt på. Denne gangen uten skumgummi. Vidar har i tillegg malt det meste av møbler og inventar i hvitt.

– Jeg har igjen å skaffe nye madrasser til akterkabinen, og fjerne filtteppet på skottene i salongen, lover Vidar.

Dekket, som var «gusjegult», ble ifjor malt med grått kohelan. Vidar skal i år legge på ett strøk til i år med mikroballonger og gjøre det mer sklisikkert. Vidar tar overhalingen litt etter litt, og har hittil sparklet alt aktenfor midtskips.

– Verdens beste skjærgård

«Happy» har et lystall på 1, 17 og brukes primært til turseilas, med unntak av enkelte shorthanded-regattaer. Båteieren synes det er helt greit å seile alene, særlig om vinteren. Han lar heller ikke vær og vind bestemme om han skal dra på tur. Og det er Ryfylket som er favorittfarvannet.

– Som regel har man medvind inn til Ryfylke. Dette er et av verdens beste områder å seile i, påstår Dehler-eieren, og viser til et stort område med beskyttet farvann med massevis av holmer og skjær, pluss mulighet til å gå i fjellet. Det er godt med plass til å være alene, selv om sommeren.

Dramatisk i TwoStar

Det raskeste Vidar har logget med «Happy»er 17, 5 knop i motstrøm, med vinden i ryggen på vei til Fredrikstad for TwoStar-regattaen i 2004 sammen med Jens Christian Terjessen. Dette skulle vise seg å bli en regatta som ikke forløp helt uten dramatikk.

– Pc’en sviktet rett før Færder. Så røk spinnakerfallet. De måtte seile videre med spinnaker på genuafallet innenfor Tromøya, mens konkurrentene seilte rundt. På denne måten tok «Happy»-guttene igjen det de hadde tapt på ikke å seile med spinnaker. Det ble likevel mye kaos og lite søvn da gutta måtte bruke tiden i Arendal til å skaffe nytt fall før neste seilas.

«Happy»har foreløpig ikke vært over Nordsjøen, men en tur over til Banff eller Shetland kunne sikkert vært spennende både for båt og eier, ler eieren. Men noen konkrete planer om Nordsjø-regatta har han foreløpig ikke. Noen konkrete planer om anskaffelse av en mer moderne seilbåtbåt finnes heller ikke.

– Vel, det hender jo at jeg drømmer om en nyere båt, men det er også mye jeg ikke vil ha. Uten at jeg skal navngi noen da, humrer han. – Det var dette dette med campingvogner på sjøen, da…