Det er den kjente svenske konstruktøren Olle Enderlein som står bak 20-foterens linjer. Enderlein er mest kjent her hjemme for de tidlige Hallberg-Rassy-båtene, som Rasmus og Monsun, men også de første Hallberg-Rassy-båtene med blå stripe.

Marieholm 20MS ble utviklet som en kvalitetsbåt til folket. Ideen var å få flere til å seile, og båten ble utviklet som en liten motorseiler. Marieholm 20MS var en seilbåt med noen av snekkens kvaliteter.

Marieholms Brug var et verft som her hjemme er mer kjent for IF, men de bygget flere modeller. Marieholms Bruk ble fusjonert med Albin, og lagt ned i 1978, men produksjonen fortsatte i Strömstad frem til 1982. Til sammen er det produsert nesten 1100 Marieholm 20.

Begeistret journalist

Vi testet i april 1975, den gangen Henrich Nissen-Lie var fersk redaktør av Seilas, og dagens redaktør av SEILmagasinet var med som ung assistent. Marieholm 20MS var en del av en stortest av fire små og billige båter for familieturseiling. Alle båtene kostet under 150 000 kroner. I den lille svenske turseileren var vi to barn og to voksne på helgetur i indre Oslofjord i april med fint vær, men lite vind. En Heat Pal-rødspritvarmer var alt som skulle til for å få nødvendig lunk under dekk.

Båten skapte begeistring under testen for 45 år siden, men den ble kritisert for å ha utdaterte linjer. I dag ser vi annerledes på dette, og kan si at båtens linjer er tidløse.

Det var den enorme cockpiten som ble trukket frem som båtens styrke. Det var plass til 16 personer, riktignok de fleste barn. Cockpiten ble beskrevet på størrelse med en 30-foter. Båten hadde også dedikerte cockpitputer som var uvanlig. Tross enorm cockpit og innenbords Volvo Penta, hadde 20-foteren fire køyeplasser. Den imponerte også med god stueplass. Cockpitluken slukte tre bruskasser, eller kanskje det var øl.

Så begeistret ble Henrich Nissen-Lie at han aldri glemte opplevelsene fra testen. Mange år senere tok han turen til Strömstad for å kjøpe en slik båt for å nyte pensjonstilværelsen.

Göran Helmer i Marieholm Strømstad Marine renoverte da slitte Marieholm-båter og solgte dem i ny og bedre stand, og det var en slik renovert bruktbåt Henrich kjøpte i 2006 for cirka 100 000 kroner.

En kultbåt

Mange har sett Marieholm 20MS' kvaliteter, og båten er spesielt populær for pensjonister. Den store cockpiten gjør det mulig å ta med seg de fleste av sine venner, og båten er perfekt for å besøke venners sommersteder nedover langs kysten.

På bloggen Blur.se er det laget en karakteristikk av båteiere av ulike båter. Eieren av Marieholm 20 blir beskrevet slik: «Pensionärsracer på västkusten ägaren har sommarställe på någon ö och vill ha en liten bekväm båt med ordentlig motor. Pratar spridare och kompression. Aldrig segling. Har orginalbroschyren inramad i sovrummet. Kör Ford Escort.»

Henrich Nissen-Lie bruker sin Marieholm til dagsturer. Som en snekke rundt øyene i Indre Oslofjord, eller for korte seilturer når solen skinner og vinden er passe.

Båten har vært ideell for å gjøre noe hyggelig sammen med barnebarna.

I Sverige er det stor interesse for Marieholm 20 med egen klasseklubb og Facebook-side. For å få tilgang til Facebook, hvor eskadreseilas blir arrangert, må man være medlem. Sjekk marieholm20.com.

Flere versjoner

Marieholm MS20 har en gedigen cockpit, for stor mente noen. Båten ble derfor fra midten av 70-tallet også bygget i to nye versjoner, S20 og AC20. AC20 har akterlugar – en liten kahytt bak, som gir flere køyeplasser, og S20 som har et lengre overbygg fremme som gir mer plass under dekk. S20 var seilbåt-versjonen av båttypen, og denne ble levert uten innenbordsmotor. Av de 1100 båtene som ble produsert, er cirka 750 av den originale MS-typen ifølge den svenske interessegruppens nettside.

I 1975 ble båten også oppgradert med aluminiumsramme rundt vinduene, bedre ventilasjon og oppgradert innredning.

Hans-Henrik Hartmann har seilt Marieholm S20 i mange år. Båten har sjelden sviktet, bortsett fra en gang.

– Jeg har alltid følt meg trygg i Marieholm, også i dårlig vær, men en gang ble det ubehagelig. Stoppe-blokken som sikrer roret på hengslene hadde falt ut, og jeg mistet styringen utenfor Lille Herbern ved Bygdøy. Situasjonen ble litt kinkig, fordi det er ganske trangt der, og en cruisebåt var på vei ut fra Oslo. Påhengs-motoren streiket også, men vi klarte å manøvrere vekk for bare seil, forteller Hartmann.

Originalt var båten konstruert for en billig to-takter bensinmotor, men alle de serieproduserte båtene fikk Volvo Penta diesel. Det første har VP MD1A på 7,5 hk, mens fra 1974 står det en VP MD1B på 10 hk i båten. Noen få båter har også Yanmar installert.

Under testen i 1975 kommer det frem at båten lett går i seks knop for motor, med fin gange. I dag er vi mer kritiske til motorlyd. Det er en en-sylindret motor som gir en hyggelig snekkelyd på lavt turtall, men den gir både vibrasjoner og støy ved høy fart.

Ingen skarpseiler

Det gjelder å være tålmodig når seilene settes på en Marieholm 20. Indre Oslofjord blir enorm med denne båten. Det gjelder å redusere ambisjonsnivået, i hvert fall når det gjelder rekkevidde.

Sommeren 2008 hadde jeg ambisjoner om å seile med mine to gutter. Båten vi hadde da var for stor for at de kunne bidra. Meningen var å låne en Express, men den mistet masten, så da ble plan B iverksatt. Vi lånte fars Marieholm. Målet var å krysse Oslofjorden og seile over til Steilene på Nesodden, cirka 10 nautiske mil. Det tok dagen, inkludert diverse badestopp. Bunnen var grodd, vinden svak, og farten overraskende lav. Men vi kom frem, og hadde det supert.

Testen fra 1975 sier lite om seilegenskapene, annet enn at rormannen når både storseil og genuaskjøte, og fint kan håndtere båten alene. Da hadde ikke båten rullefokk, som gjør soloseiling enda enklere.

Båten blir beskrevet som avfeldig, det motsatte av logirig, men det kan skyldes seilene. Med rulleforseil blir forseilet litt mindre, som flytter trykkpunktet bakover, og gjør den mer balansert.

I testen fra 1975 kommer det frem at Marieholm 20 er observert i hardt vær, og at den ikke er den båttypen som søker nødhavn først.

20-foteren har en grunn kjøl, og stikker bare 90 centimeter. Kjølen er lang, og det skal mye til for å få skader etter en grunnstøting.

På seilturen med barna i 2008 forsøkte vi å krysse, men ble ikke imponert. Høyt går den ikke, og heller ikke særlig fort, men vi hadde det hyggelig allikevel.

– Å bytte til Express var som å bytte fra boble til Porsche 911: Fire hjul og motoren bak, men der opphørte alle likhetstrekk, erfarte Hartmann.

Engasjerte barn

Mitt mål var å få barna mer engasjert, og det oppnådde jeg. I Marieholm 20 vil små feil aldri få alvorlige konsekvenser. Barn kan utføre både seil- og havnemanøvre, og de syntes det var gøy å mestre nye oppgaver.

Båtens funksjoner ble satt på prøve. Toalett på land gjorde at bøtta holdt seg ren. Dramatikk ble det da jeg forsøkte å fyre spritapparatet for å lage mat. Det gikk nesten galt, og grillen på land ble brukt i stedet.

Vi sov fint tre om bord, selv om madrassene var ubehagelige, tynne med et klamt, imitert skinn som trekk.

Innredningen er enkel. Helt fremme i skarpen er det et stuerom der det vanligvis er en ankerbrønn. Det er grei soveplass for tre, to foran og én på babord benk hvor deler av køya går under cockpitbenken. På styrbord side er det en anordning for å henge opp klær. Bordet i salongen kan også brukes i cockpiten.

Å feriere i en liten båt kan sammenlignes mer med telttur, og barna digger det. Plassen under dekk kan også sammenlignes med et telt, men er man først under dekk, og ikke behøver å bevege seg så mye, så er det bra. Det er grei sittehøyde. Frokosten spiste vi i cockpiten. Båten behøver et cockpittelt for å være noe annet enn en solskinnsbåt.

Marieholm 20 går for å være en pensjonistbåt, men er også en båt for unge.

– Marieholmen gir mye seilglede, og var en utmerket båt for en student som skulle sjekke opp jenter uten seilerfaring, erfarte Hans-Henrik Hartmann. Det fungerte, og han er fremdeles lykkelig gift.

Holdbar kvalitet

– Marieholm 20 er skikkelig solid. Bortsett fra høyden på masten og lengden på båten, var alt dimensjonert som en IF, forteller Hartmann.

Konstruksjonen er enkel. Skroget er sprøytestøpt, slik det var vanlig på 70-tallet, hvor det var mye polyester og mindre glassfiber. Skrog og dekk er naglet sammen, og skjøten dekket av en fenderlist, billig og rasjonelt, som er vanlig på små seilbåter.

Masten står på dekk, men er uten støtte. I stedet er det en bærebjelke under dekk som tar lasten.

Det meste bærer preg av å være virkelig gjennomarbeidet, og det er svært vanskelig å peke på noen feil og mangler. Det eneste vi fant i 1975, var at akterlanternen var montert på en mahognistang. Testbåten var uten pushpit, og senere er lanternen satt på den. Testbåten hadde heller ingen redningsleider, som senere ble påbudt.

ALTERNATIVER

Båten er enkel, og de tekniske løsningene solide. Mange båter er med oransje gelcoat, som var trendy på 70-tallet, og nå er blitt kult igjen. Men gelcoaten er gjerne falmet.

Puter og tekstiler er verdt å bytte. Seil og tau også. Båten har et enkelt elektrisk anlegg som også enkelt lar seg oppgradere.

Billig å eie

På Finn lå det tre Marieholm 20 i mars 2020. Den billigste kostet bare 6000 kroner, mens den dyreste kostet 110 000 kroner. Den er blitt renovert to ganger, og har en splitter ny motor. Den tredje kostet 28 000 kroner. Den billigste ble solgt fort.

En gammel motor er det som vil skape mest bry ved å eie en slik båt. Det er fremdeles mulig å få tak i Volvo Penta-deler, men min far fikk klar beskjed om at han burde bytte motor når han kjøpte deler, med en hentydning om at motoren hadde sett sine beste dager.

Marieholm er en ypperlig båt for elektrifisering. Med en 1 kW elmotor vil den gå 3–4 knop helt lydløst, og da trenger den heller ikke noen stor batteribank. Fire 100 Ah-batterier vil gi 4,8 kWh, som vil gi 10 nautiske mils rekkevidde på full fart og det dobbelte med en knop mindre.

Marieholm 20 var unik i 1975, og er unik i dag også. Alternativet er en snekke, eller kanskje en IF, som ikke koster noe særlig mer, men seiler langt bedre.

Pluss

LES: Kvalitetsbåten som er blitt billig

Hallberg-Rassy 312 er et kvalitetsprodukt fra 80-tallet som tar vare på mannskapet.