En god norsk sommer
To ukers seiltur er gjennomført med mye sol og god bris, men lite bading.
Bedre seiltur er det lenge siden jeg har hatt. Vi seilte ut Oslofjorden 30. Juni i kraftig motvind, som var litt sur, man har ellers stort sett gått i shorts. Vi har fulgt med på værmeldingen, og oppsøkt trygge havner når det har blåst, men aldri opplevd noe dramatikk.
Ut på havet
Vinnerne når det gjelder været i sommer har nok vært båtfolket, særlig om man har kommet seg ut fra kysten. Vi så ofte at det lå skyer og regn over land, men var sol på sjøen. God seilvind har det vært også, særlig for oss som har gått på svenskekysten. 2. juli gikk vi fra Strømstad til Fjällbacka med 8-10 m/s fra sydvest. Med et stikk i skjøtet seilte vi forbi både motorbåter som mislikte sjøen, og seilbåter som valgte å la seilene være beslått. Gula humpen levde opp til sitt rykte, men ble passert så raskt at barna ikke fikk tid til å bli sjøsyke.
Naturhavner
Mye vind ga gode seilforhold, og i løpet av de to ukene seilte jeg med to rev tre ganger. Hva vi gikk glipp av var svenskekystens fantastiske naturhavner, men været ga oss noen muligheter. Vi lå over ett døgn til Dannemark med en fantastisk strand. Derfra seilte vi til Södra Usholmen mellom Gullholmen og Lysekil.
Nye steder
Gode havnebøker og GPS gir fantastiske muligheter til å oppdage mye steder. For å få plass i Marstrand må man tidlig inn, og for å komme rem tidlig, gikk vi til Dyröen som tilhører Tjörn. Stedet ligger rett nord for Åstol, som er en favoritt som vi valgte å spare. Dyrön har mye av sjarmen som Koster. Mange hytter, ingen biler, men noen mopeder. Det er en hyggelig kro på havna, og en liten matbutikk i 10 minutters gange fra havna. Det er også en liten badestrand.
Etter Marstrand var vi klare for det rolige og enkle livet, og hadde en fantastisk gennakerseilas til Altarholmen som ligger i havet syd for Tjörn. Her hadde vi aldri turt å gå inn, hadde det ikke vært for en god havnebok, samt kartprogram på telefonen.
Mye båter
Andre uken i juli blir antall båter nesten fordoblet. Vi kom tidlig inn til Gullholmen hvor jeg testet Life 7.5 etter en flott slør fra Altarholmen. Gullholmen er t populært sted, men havna egner seg best for båter under 40-fot. De store båtene ble plassert på en brygge ute i leia som ligger utsatt til for sydvesten.
Vi så overraskende mange båter fra Tyskland, men færre norske båter enn forventet. Særlig de store norske motorbåtene var uteblitt. Muligens har en ferie i syden lokket.
Langbeint
Neste stoppested ble koster. Det var meldt dårlig vær, men frisk vestavind, så vi bestemte oss for å heller bruke mer til på Koster. Vi tok korteste vei mot Smøgen, og gikk utenfor Hållö og gikk en rute nærmest rett nord som går snorrett mellom holmer og skjær. Denne løypa hadde jeg tracket på fra Bohusracet i fjor og går nord til Havstensund. Kursen ga en fint slørevinkel og vi logget 7 knop med to rev og selvslående fokk.
Plass på Koster
Vi valgte Kyrkosund, syd på Koster. Dette er en roligere, og mer barnevennlig havn enn på Ekenäs eller i Kostersund. Vi hadde flaks og fikk en god plass som ga god ly for vinden, men vi merket bølgene en del. Havnebøkene sier det er WC på Kyrkosund, men det er feil. Det er en illeluktende utedass. Vann er det heller ikke, kun en kran inne på land med brun guffe som kanskje holder til å koke poteter i. Vi brukte 40 minutter til fots til matbutikken. Etter det leide vi sykler som var tilgjenglige på brygga.
Kort Oslofjord for oss
Etter en stopp i Sponvika seilte vi hjem til Asker. 64 nm ble unnagjort på under 10 timer, tross for at vi tok det pent med to rev. Da er det gøy å seile. Siste etappen inn fikk vi opp alle kluter, inklusiv gennaker, noe som ble en super avslutning på en flott ferie. Mens vi satt med solbriller og t_kjorte var det langt tøffere for de som nettopp hadde startet ferien, og gikk mot været.
Ikke noe tull
Å seile med en båt fra 80-tallet kan ofte by på uventete utfordringer. I år fungerte båten perfekt. Ølen holdt seg kald i kjøleboksen, instrumentene viste både fart, dybde og vind. Varmeapparatet ble aldri brukt. Det var aldri kaldt, og termometeret under dekk var aldri under 18 grader. Septikktanken lot seg tømme de gangene det måtte gjøres. Ankeret satt, og selv dusjen på hekken hadde noen dråper varmt vann.
Motoren gikk som et uvær, og med ny propell var det også greit å komme seg raskt ut Oslofjorden med vinden rett i trynet. I løpet av 14 dager, og nesten 300 nm gikk motoren nesten 30 timer, men i noen tilfelle trengte vi litt ladning på batteriene. Kald drikke, uthavner og seiling er en umulig kombinasjon. En time motor gir nok ladning for ett døgn. Dieselforbruket i løpet av ferien var på ca 60 liter.
Frisk badevann
Jeg skulle gjerne ha hatt flere netter i naturhavner, og det ble få vindstille varme kvelder. Det var heller ikke ofte vi våknet at sterkt sollys og speilblankt vann som roper på en søvnig menneskekropp. Det ble få morgendukkerter. Vi så vanntemperaturen over 18 grader kun en gang. Dessuten var det mange brennmaneter. Men i stedet for en dukkert ble det heller en liten padlerunde på brett.
Seiltur er den beste ferieformen, og i år var den ekstra bra. Vi hadde ingen grunn til å klage, snarere tvert i mot. Gleder meg alt til neste sommer. Da skal vi ta med seilbrett om bord.