Soloseiler og sykepleier

Store bildet: Mannskapet klare for nattseilas. Emil (15), Teis (18), August (11) og Claus.

Vi seilte ut fra Tønsberg torsdag kveld i 20 knops vind fra sydvest på vei sydover mot Danmark. Målet var å komme frem til Hornbæk på Sjælland på søndag, og ville spise mil for klare det. Distansen var på 200 nm i luftlinje.

Sliten bruktbåt

Vi seilte en Two Star fra 1986 kjøpt i Påsken og blitt pusset og stelt for sommerens bruk. Vi hadde planlagt å leie hus sammen med noen venner i Hornbæk, men eter båtkjøp ønsket vi heller å bruke båten som hjem. Jeg var lenge meget usikker på om båten var klar for en slik tur, men med det som mål var motivasjonen for å gjøre den sjødyktig større. Det eneste som jeg hadde planer om, men ikke fikk gjort var å få en profesjonell til å gå over riggen. Men etter hva jeg selv kunne bedømme så var det ingen svakheter.

    Dette var ferie nummer to i båten. Den første var i den varme perioden hvor båtens prøvelser var minimale. Denne gangen ble prøvelsene større en hva jeg egentlig likte.

Du kan lese om tidligere seilopplevelse her.

Sjøsyke

Med et lite stikk i skjøtet var farten god, i hver fall til vi fikk føle motstrømmen langs svenskekysten. Vi var to voksne og tre gutter. Yngste mann matet krabbene først. Eldste gutt fant køya og holdt seg der hele natten. Før det var lyst var samtlige sjøsyke. En hadde kastet opp ned i båten, og jeg måtte ned å pumpe doen til minn sønn som ikke hadde mage til jobben.

    Two Staren seilte godt og var overraskende tørr over dekk. Under dekk var det værre. Det kom inn vann sannsynligvis fra rekkestøttene, og det hadde nådd over dørken. Eldste sønn anmodet om landlov. Nok for være nok, tenkte jeg og satte kursen inn mot Gullholmen for et pitstop.

Store kontraster

Vi kom til Käringön i det mange forlot havnen i deilig sol. Vi hoppet i køyene og fikk noen timer. Fikk tørket opp og tatt et bad, spist burger og is på bryggen.  Kjärringöen er fantastisk og kan anbefales. Fra kuling til full sommer på noen få timer. Gutta som hadde vært relativt demotiverte var fit for fight. Før kvelden var vi vei igjen. En flott kveld med motorkjøring til Marstrand på grunn av lite vind. Så kom østavinden som skulle flyte oss til Anholt, og det økte på.

Nok en tøff natt

Planen var å seile inn till det ble lyst og få en avløsning av min venn for en liten blund. Men det økte på, og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det ble nok en natt uten søvn. Vinden dreide også stadig mot syd slik at vinkelen ble skarpere. Sjøen ble også grov. Det var 80 nm mil til Anholt, og vi var halveis. Vi tok to rev i seilet med kort mellomrom, men vi hadde fremdeles en genua oppe og det var helt mørkt. Gutta begynte å føle det i magen igjen, men klarte å styre båten mens jeg fikk berget forseilet. Farten sank og det gikk trekt fremover. Vi hadde opp til to knops motstrøm. Når det ble lyst fikk vi opp kryss fokka.

    Vi var utenfor kartområde til GPSen så jeg måtte frem med et stort papirkart under dekk, og angret bittert på at jeg ikke hadde lagt inn veipunkter på GPSen til innseilingen mot Anholt. Det hadde gått bra, selv om vi var utenfor kartområdet.

    Det blåste over 30 knop og sjøen var grov. Med en dybde på under ti meter var jeg ikke komfortbabel, og lengtet etter en køye. Gutta klarte å holde på mageinnholdet, men de hadde også sovet i cockpiten.

    Vi kom til Anholt 36 timer etter at vi startet i Tønsberg, og jeg hadde seilt to netter uten ett minutts søvn.

Utvilt på Anholt

Den lille øye midt i Kattekatt er en fantastisk sjarmerende øy. Vi fikk sovet, spist middag på restaurant og sovet mer. Søndag satt vi kursen mot Hornbæk i vestavind. Vi hadde ingen motstrøm, og de nesten 50 nautiske milene ble unnagjort på litt over åtte timer. Det er helt utrolig hva man kan oppleve i løpet av en helg, og hvor store kontrastene er i en seilbåt.

Båten holdt

Vi fikk testet båten tøffere enn hva de fleste seiler i løpet av en sommer. Båten er våt under dekk på styrbord halser, men overrasket med positive sider. Den går fint i sjøen og er relativt tørr i cockpiten. Rask er den også. Innredningen fungerer også bra når det er tøff, bortsett fra lekkasje.

Du kan lese om bruktbåt kjøpet her.

Småskadet

Mine nye LED lanterner fikk smake uværet. På babord side var lykten montert litt skjevt, så jeg rettet det opp. Men tetningen til ledningen gjennom skroget gjorde jeg ikke på nytt. Det har nok ført til dråper på innsiden av glasset, men det lyser fremdeles. Sprayhooden fikk en albu gjennom seg og genuan trenger noen lappesaker.

    Værts gikk det utover kameraet. Mitt Nikon D 300 som skal være værbeskyttet døde i sekken i forpiggen. Der var det tydelig for vått, men kom seg igjen etter noen dager.

    Etter å ha vært plaget av strømproblemer ser alt ut til å være bra nå. Mitt fancy LiFePO4 batteri fungerer utmerket, og jeg er ikke redd for å bruke kjøleboksen eller lys under dekk. De nye LED lanterne har også fungert bra. De lyser meget sterkt, og refleksene fra vannet lyser opp forseilet i bølgene.

Du kan lese om de nye batteriene her.

Hyggelig havn

Her er det mange flotte strender, men været frister ikke. Det er 17 grader i vannet og 20 knops vestavind med regnbyger. Hornbæk ligger en times seilas øst for Gilleleie, og er et sjarmerende tettsted. Her er det en liten og grunn havn med det meste i gangavstand. På brygga ligger det en skipshandel som ikke imponerte. Jeg trengte patron til en av de selvoppblåsbare vestene som hadde blåst seg opp av fukten, men butikken var en ren motebutikk. Selv om de hadde Henri Lloyd og Murphy & Nye var det ikke ett plagg som tålte vann å se. Hornbæk er et snobbested med butikker for damer 40 +.