Juleønske fra «MAD»-jentene
– Håper så mange som mulig av ARC-seilerne møtes i Admirality Bay til julefeiring og viderefører tradisjonen fra i fjor, oppfordrer Rebecca Mahboubi og Mojgan Heydari fra ARC-2010-båten «MAD».
Publisert
Sist oppdatert
ENGASJERTE: Rebecca Mahboubi og Mojgan Heydari fra ARC-2010-båten "MAD" oppfordrer seilerne i Karibia til innsats på Bequia julaften. Foto: Linn Krogh Hansen.
Majorstua, Oslo;
Som første ARC-seilere fra Iran tok de to "MAD"-jentene inititivet til fjorårets juleinnsamling for ressursvake barn på øya Bequia i øystaten St. Vincent og Grenadinene. I fjor møttes mellom 40 og 50 seilbåter til julefeiring på den lille tilbakelente palmeøya. Tradisjonen med «norsk» julefeiring på Bequia ble for mange år siden startet av Mariann Palmborg, som døde brått av kreft for tre år siden. Norsk-svenske Mariann Palmborg var bosatt på øya, og inviterte hvert år de norske seilerne til pepperkaker og gløgg hjemme på julaften.
Les også: Her ser dere meg med bilen!
Brant for de svakeste
Mariann brukte mesteparten av sine år på Bequia til støtte opp om og å samle inn penger til lokalsamfunnets ressursvake og funksjonshemmede barn, samt å ta vare på øyas skabbete løsehunder og katter.
Denne tradisjonen ønsker «MAD»-jentene å ta vare på, og viser til fjorårets uformelle innsamling av penger og gaver til det lokale barnhjemmet.
– Det begynte med at vi tok turen til barnhjemmet og undersøkte mulighetene til å kunne engasjere seilerne til å samle inn en liten sum, når vi først var der. Deretter gikk vi fra båt til båt og spurte om de kunne tenke seg å bidra til å støtte barnhjemmet ved å kjøpe julegløgg og en enkel julemiddag, forteller Rebecca, når vi møter henne og venninnen Mojgan over en kaffe på Majorstua rett før jul.
Resultatet av juleinnsamlingen i fjor ble ca 1200 dollar, samt mat og gaver til barna.
– Det er ikke store summen, men det er uansett på sin plass å gi litt tilbake til stedene man besøker, også ikke minst viderføre litt av Marianns engasjement og innsats for øyas svakeste, understreker den iranskfødte grunderjenta, som er utdannet flyinstruktør i USA. Hun startet også kafé-kjeden American Bagel Company /Bagel & Juice-kjeden i Norge.
Les også: Julehilsen fra Bequia
Ødelegger økonomien
– Når vi reiser rundt har vi en tendens til å tenke at lokalbefolkningen på stedene vi kommer til skal være glade for vårt besøk, siden vi legger igjen penger og slikt. Det vi ikke tenker på er at vi gjør dagliglivet dyrere for dem ved vårt besøk, poengterer Rebecca, som fikk følelsen av å være alt annet enn velkommen flere steder.
– Spesielt i Stillehavet følte jeg dette. Men se på Karibia også, det er et veldig segregert samfunn. Seilerne og de øvrige turistene sitter ikke sammen med de lokale på restauranter og barer, men sitter med sine egne. Med de hvite. Utdyper den uredde Bavaria-eieren, som dro av gårde fra Leangbukta for 16 måneder siden uten å vite noe som helst om seiling.
– Vi kunne ikke en gang ro en gummijolle, ler de to venninnen, og avslører en pinlig historie om ferden fra seilbåten inn til stranden i Admirality Bay...
Mye har imidlertid skjedd siden den tid, og læringskurven har vært bratt.
Fra novise til Stillehavs-skipper en sesong
Rebecca fortsatte nemlig turen med sin Bavaria 45 «MAD»gjennom Panama-kanalen etter at medeier Peer Mbonika reiste hjem fra Karibia. Nå ligger båten på Fiji, hvor den skal ligge til orkansesongen er over i april, og hun reiser ned for å seile den til Australia. Navnet «MAD» er en forkortelse for «Make a difference», som er mottoet til mannskapet om bord.
– I det ligger at vi ønsker å bidra litt tide lokalsamfunnene vi er innom, der dette er mulig, forteller båteieren.
