Hilsen fra Frankrike

Figaro-klassen er like stor som sykling. Stjerne er profilerte, og de beste får muligheten til å gå neste trinn opp. Inn i IMOCA 60-klassen. Kristin Songe-Møller har kjøpt båt av oppsparte midler, og uten sponsor lever hun så billig hun kan for å nå drømmen.

E-post fra Kristin Songe-Møller

– Jeg satt båten min på land i år, så nå står hun sammen med alle de andre Figaro’ene. Hun koser seg i krybben, mens jeg kiler henne under buken med vannslipe-papir. I tillegg til et par groer, er det noen mikroskopiske bobler i bunnstoffet som må pusses ned. Perfekt bunn er noe jeg kan. (Har litt erfaring med det etter at jeg brukte en vinter på å pusse ned X-99’ern til gelcoat.)

– Inntil nå har jeg bodd i båten. Det har fungert helt greit. Det har vært 10-12 grader i båten på morgenen. Jeg har sovet utmerket i soveposen min i rørkøyen. Jeg har kjøpt meg litt luksus, en luftavfukter. Ellers er sakkosekken, som jeg fikk av naboene til mine foreldre, den store luksusen ombord. Den har vært super å ha i havn, men enda mer nyttig har den vært under seilas. Å “power-nappe” i en sakkosekk er storartet. Det er lett å sovne, for man ligger godt, samtidig som den isolerer godt. Kan anbefales! (Jeg trekker kanskje den anbefalingen når det en gang i fremtiden går hull på den...)

– Det har blitt mye bæring den siste uken. Jeg har tatt ut alt av båten og lagt det i en “boks”, som de kaller det her. Det er strengtatt mer et kott...

– Vind-fløen min forsvat en stormfull natt i Ytre Skagerrak på veien nedover. Da jeg tok en tur opp i masten, så jeg at årsaken var at braketten hadde brukket. Det var litt plundrete for ledningen er fastmontert på braketten. Så det måtte også tres ny ledning. Heldigvis er jeg nå ikke bare i Figaro-land, men også i NKE-land. Så det var bare å stikke innom NKE-forhandleren i her marinaen, og bestille ny. En ukes tid etter kom det to mann, og fikset sakene. Det skal være sagt at de kom til avtalt tid, og at det ikke kostet en halv formue som jeg hadde fryktet. Så langt er jeg veldig fornøyd.

– Treningsenteret her har vurdering av søkere i desember. www.polefinistere.com. De er veldig imøtekommende, så nå er det bare å holde fingrene krysset for at de gir en enslig norsk kvinnelig solo-seiler en sjanse. (Jeg trenger et lyn-kurs i seil-teknisk fransk...)

– Treningen begynner allerede i slutten av januar, så jeg har ikke mer enn tiden av veien. Jeg må hjemmom Norge en tur for å få et par ting på plass, deretter blir det full rulle med mekking her nede igjen.