Informasjon fra Bundefjorden Seilforening
Camille Witsø Brod om Optimist-EM
Årets EM fant sted i Carrara på den italienske vestkysten. Pappa og jeg kjørte fra Norge med alle jollene og rib’en. Vi kjørte over Alpene, hvor vi så snø, og da vi kom til Carrara, trodde vi at vi så snø igjen på fjelltoppene. Men det var selvfølgelig den hvite marmoren, som er kjent fra Operahuset i Oslo.
Publisert
Camille Witsø Brod • Jeg heter Camille Witsø Brod, har seilt siden jeg var åtte år og seiler for Bundefjorden Seilforening sammen med min søster Gwenaelle. Jeg er 13 år og er veldig glad for å delta i EM i mitt første år i U15.
Vi var i Carrara i to uker. Den første uken var trening, den andre uken var konkurranser. Det var tre dager med kvalifikasjonsregattaer og to dager med finaleregattaer.
Vi bodde på El Torre Marina sammen med seilere fra mange land. Vel, kanskje ikke alle land, for noen flyttet ut så fort de kunne. Det er nok fordi hotellet minnet litt om Alcatraz – et fengsel ved havet, men heldigvis uten voktere!
Vi var et flott team på fire gutter og tre jenter, med en fantastisk norsk trener, Tobias Birkeland, som har mye erfaring. Pappa var teamleder. Det var veldig kjekt.
Fra første treningsdag merket vi at seilforholdene er kompliserte, med strømskille, uforutsigbar vind, store dønninger og små bølger - og det var veldig varmt.
Før regattaen startet, måtte alle båtene måles og godkjennes av IODA. De fleste norske båtene måtte fikses, unntatt min, som hadde alt godkjent, men ble tatt for «fundamental measurements». Båten ble målt i alle retninger, og de likte ikke at skroget var vannslipt. Jeg måtte bytte båt, men rakk å trene en kort økt med den nye båten, som viste seg å fungere bra og jeg syns at jeg fikk god fart med den. Men mye styr ble det.
EM gikk over all forventning. Jeg håpet på å kvalifisere meg til sølvfleet, og drømte om gullfleet, og jeg kom faktisk til gullfleet.
Jeg er stolt over at jeg seilte jevnt i alle race og fikk mange gode starter. Det var tøft å konkurrere med de beste jentene i verden og i EM koster alle små feil mye.
En dag så jeg noe veldig morsomt: En fransk seiler hadde en levende fisk klistret på seilet sitt. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg seilte forbi, men han bekreftet at det var sant: En italiener hadde kastet den på ham.
For meg har dette vært en super erfaring. Det som jeg følte var viktig for meg var å holde humøret oppe, bevare roen og fokuset over hele perioden.
.
