Golden Globe-båtene gror fast

Tre båter har nå svingt innom Hobart for å gi fra seg film til arrangøren. Susie Goodall er forventet innom den obligatoriske veipunktet i kveld. Uku Randmaa fra Estland rundet som båt nummer tre, men den plasseringen kan holde hardt. Groe gir båten en stor ulempe.

Randmaa vil få redusert farten med 0,5 til en knop hele tiden. Den vil redusere utseilt distanse med 12-24 nautiske mil per døgn, og estlenderen har over 100 dager mer å seile, sier Don McIntyre som leder Golden Globe Race.

Ikke den eneste

Det er ikke bare Uku Randmaa som er rammet av at det gror under båten. Det er også finske Tapio Lehtinen. Han har opplevd å bli fraseilt av Susie Goodall og Istvan Kopar. For å forstå hvorfor, undersøkte finnen skroget, og fant undervannskroget begrodd av krepsdyr (Pollicipes pollicipe).

Med en vanntemperatur på 11 grader var det for kaldt å fjerne dette, men Lehtinen vil forsøke å skrape bunnen på vei mot Hobart.

Mark Slats, på andreplass, er også berørt av groe. Han brukte to timer på å få av det verste, under en periode uten vind.

Vannet var iskaldt, og jeg fikk skadet hånden, men jeg ble vant til smerten, uttaler den tøffe nederlenderen.

Uforutsett problem

Spørsmålet nå er hvorfor groe har fått feste på båtene. Det gror generelt sett mindre på havet enn nær land. Båtene har også vært i konstant bevegelse. Er moderne bunnstoff mindre effektive? De aller fleste båtene var på land for kun seks måneder siden.

Selvpolerende bunnstoff skal bli slitt, og det kan tyde på at noen har lagt for tynt lag bunnstoff på båten.

Lionel Regnier hjalp til med forbredelsene til bade Uku Randmaa og til Jean-Luc Van Den Heede som ligger i tet. Estlendingen fikk bunnmaling rett etter Van Den Hedde, men her ble det påført bare to lag, mot tre på franskmannens båt. Van Den Heddes tredje strøk hadde også innblanding av ekstra kobberpulver. Han opplever også litt groe, men bare over vannlinjen.

Mindre biocider

Både Uku Randmaa og Tapio Lehtinen har båten sin i Østersjøen hvor det er strengere krav til biocider.

– På ren generell basis så vet vi at bunnstoff som er godkjent for brukt i Östersjön, som f.eks finske markedet, innholder lavere nivåer av aktive virkestoffer som skal beskytte mot begroing. Det kan være en av årsakene til at det gror på båtene til deltakerne fra Finland og Estland, men her vil det være mange andre faktorer som påvirker også. En slik faktor er også mengden bunnstoff som er påført og hvor robust bunnstoffet er. Dersom det er et selvpolerende bunnstoff som er mykere i sin konstruksjon vil det polere raskere, og/eller det ikke er påført nok filmtykkelse i utgangspunktet, vil det dermed blir det en tynnere malingsfilm igjen som skal beskytte skroget. Er det ikke nok beskyttelse vil det ikke være beskyttelse nok, uttaler Caroline Skaalvold Engstrøm hos Jotun. 

Ren bunn

– Jeg var ikke plaget av groe, men hadde litt på øvre del av roret, og også litt over vannlinjen. Jeg vasket det meste bort syd for ekvator. Det var kommet litt nytt da jeg ankom Cape Town, forteller Are Wiig til SEILmagasinet. Han benyttet seg av Non-stop Supreme fra Jotun.