Skatter skremmer båtturistene

MANGLER PLASS: Kroatia er blitt dyrere de siste årene, men registrerer likevel et økende antall båtturister. Kapasiteten i havnene er dog en utfordring. Begge foto: Linn Krogh Hansen.

Den globale finanskrisen gjør at flere regjeringer stadig innfører nye og kreative måter å tilføre sine respektive land hardt tiltrengte inntekter på.

I Middelhavet ser marine- og fritidsbåtindustrien sitt snitt til å innføre nye og hardere skatter for å bruke og eie seil- og motorbåter, skriver nettstedet medberths.com.

I Kroatia må man betale den såkalte Sojourn-skatten, som baseres på hvor lenge båten oppholder seg i et område, mens grekerne bruker Google Earth til å identifisere rundt 2500 lystbåter som oppholder seg i farvannen rundt Athen, og som ikke har betalt skatten sin. I Spania har den forhatte Matriculation-skatten blitt gjeninnført, til tross for at dette er i strid med EUs regler. Med dette økes også formueskatten for båteierne i landet.

Aggressivt i Italia

Det er likevel italienernes skattelegging av båter og båtplasser/båser som vekker mest oppsikt for lystbåtfolket. Den nye skatten for å ha båten liggende i en bås vil tre i kraft i mai 2012, og gjelder alle båter over ti meter. Eierne av disse vil måtte betale en daglig skatt regnet ut fra båtens størrelse og tiden den oppholder seg i italienske farvann. Unnlater man å betale er boten 2-300 prosent av den opprinnelige prisen.

Frykter stortap

Mange av Middelhavets charterflåter tilbringer mye tid i italienske farvann. Med de nye skattene fryktes det at de høye prisene vil tvinge båtene til å seile andre steder. Man frykter at de nye aggressive skattene vil ødelegge hele marineindustrien, og dermed direkte eller indirekte ramme inntil 250 000 ansatte innen båtbransjen eller relaterte bransjer. For å unngå dette forsøkes det nå å overtale italienske myndigheter til ikke å skattelegge utenlandske charterbåter, men kun for eierskap av egen båter. På den måten mister man ikke de verdifulle inntekten utenlandske båtturister legger igjen.

Lekse lært i Hellas

Ifølge presidenten i Det greske marineforbundet, Stavros Katsikadis, har Hellas tapt 120 millioner euro i løpet av de siste tre årene som følge av lav aktivitet innen båtsektoren. Da Hellas innførte økte skatter i 2008 sank inntekten med 50 prosent innen fritidsbåtindustrien. Utenlandske båter valgte heller Montenegro, Kroatia og Tyrkia for å unngå skattene.

Utfordringen i at Kroatia og Montenegro, til tross for stadig nybygging av marinaer og båtplasser, allerede lider under mangel på båtplasser. En fremtidig mulighet for charterflåten er å søke til Gibraltar, der det verken skattelegges for eierskap av båt eller avgift på drivstoff.