Verdens vakreste strandhugg

VERDENS BESTE: Stranden Anse Lazio (i bakgrunnen) på Praslin ble for noen år siden kåret til verdens vakreste strand. De nærmeste konkurrentene finnes på de nærmeste øyene.

At de færreste i flokken har satt sjøbein før er av underordnet betydning når vennegjengen lokkes til øyhopping på Seychellene. Når turen i tilegg foregår med en 43 fots lettseilt katamaran med stor plass på dekk og i salong, og med eget bad i alle kabiner er det heller ingen som ber om betenkningstid. For enkelte av oss er denne turen også det aller første møtet med tropene.

Lokalkjent skipper

Avtanden mellom flyplassen og det som sannsynligvis er verdens minste hovedstad i et av verdens minste land er kun åtte kilometer. Midt i mellom ligger The Wharf, en av to store marinaer og yachthavner i området.

I båthavnen venter skipper Roddy Lesperanance (34) med Belize 43- katamaranen   "World Discoverer", som skal være vårt hjem de neste fem dagene. Med et mannskap bestående av over sytti prosent landkrabber og undertegnendes manglende erfaring i bruk av VHF og manøvrering av flerskrogsbåter over 30 fot, er det greit å ha med en skipper.

Dessuten er ingen av oss kjent i området, selv om det viser seg å være lettseilt. Det er også kjekt å ha med seg en innfødt handyman som Roddy, som er utdannet mekaniker, og som kjenner kulturen og menneskene i et land hvor ingen av oss har vært før.

Indre og ytre øyer

Seychellene feiret i fjor sitt 30-årsjubileum som selvstendig stat, og republikken består av 116 øyer spredd over flere tusen kilometer. Av disse er natruligvis en god del små og ubebodde. Flere av øyene ligger nærmere Madagaskar enn  hovedøya Mahé. Man snakker derfor om "The Inner Islands " og "the Outer Islands". De fleste,  inkludert oss selv, nøyer seg med å seile mellom de indre øyene, hvor maks seiltid mellom øyene er fire timer og hvor man alltid ser land i en eller flere retninger. Øyene Mahe, Praslin og La Digue er de tre største. Av alle turister som besøker landet forblir 95 prosent på Mahé, og går dermed glipp av mye. 

– Seiling som ferieform har økt veldig de siste årene, ettersom man på denne måten får med seg mye mer og kan velge fritt hvor man vil dra, forteller Roddy mens vi seiler utover i solnedgangen.

Første tur

Etter overnatting på svai i en marinepark utenfor Mahé setter vi kursen mot øya La Digue, som vi skimter i det fjerne ved siden av storesøsteren Praslin. Med storseil og genua slører vi over på litt under fire timer. Vindstyrken er behagelige seks-syv meter per sekund. Enkelte innrømmer at de merker litt tendens til sjøsyke, men oppdager raskt at trikset for å holde seg frisk er å unngå unødvendige beøk på toalett og i kabiner. Til tross for at de fleste ikke har seilt særlig mye før er ordet sjøsyke totalt fraværende hele resten av turen. Arnfinn fra Steinkjer mener det er bedre å være føre var, og har sikret seg sjøsykepiller som fungerer perfekt hele turen.  

Eldstemann i følget er Edvin Magnessen fra Bergen som snart fyller 70 år. Når Roddy spør om vi vil styre selv eller sette på autopiloten slik at vi kan sole oss på fordekket er Edvin snar om å ta rattet. I løpet av den første dagen har han også lært seg hvordan genuaen og ankeret fungerer.

  –Men jeg så ikke med en gang at genuavinsjen var elektrisk, ler bergenseren etter at Roddy har avslørt hvor lett skjøtet kan håndteres uten menneskekraft. Genuavinsjen på styrbord side er forøvrig den eneste som er elektrisk, resten må vi bruke egne krefter på.

Sykkel og oksekjerre

Gjestehavnen på La Digue er delvis kunstig, ettersom granittklipper og korallrev ved innseilingen fra naturens side gjør vannet lite farbart for båter med dyp kjøl. Selve havnen er beskyttet av en molo, og det er godt med plass til tross for at åtte av ti båter er katamaraner i størrelsen 38 til 57 fot.

La Digue er en søvning ferieøy, og den eneste veien som finnes på øya er mer tilrettelagt for sykling enn for biltrafikk, selv om det finnes noen få biler tilhørende de 2500 menneskene som bor på øya. Sykkelutleie finnes det derimot på hvert hjørne, det samme gjelder oksekjerre-taxier. 

For 40 kroner leier vi sykkel og legger ut på jakt etter det som vissnok skal være den mest fotograferte stranden på øya; Anse Source d`Argents - Sølvkildestranden. Vi oppdager snart at vi har et luksusproblem; vi finner nemlig ikke stranden! Det vil si, det kryr av strender langs hele kysten, og vi klarer knapt  å se forskjell på dem.

Til slutt møter vi på et lokalt par som jobber i hagen utenfor huset sitt, og vi spør om veien.

– Hehe, den stranden dere leter etter har dere allerede passert, sier en dame med et stort smil, og peker i retning av der vi kommer fra. 

Enden på visa blir at vi slår oss ned på den første palmestranden vi finner. Vannet, temperaturen og de typiske granittsteinene er jo de samme overalt på øya.

Fargerike fisker på dødt korallrev

Neste dag kjører vi i gang jerngenuaen og putrer rett mot vinden til den lille øya Ile Cocos, som ligger rett ved siden av La Digue. Dette er en av de beste plassene å snorkle på får vi høre. Eller rettere sagt var. 

  –Det er tsunamien i 2004 som har ødelagt korallene, forteller Roddy.

Seychelloisene er nøye med å verne om sin unike natur, og det relativt lille antallet turister som besøker disse øyene med båt gjør ikke skade på revet slik man ofte hører om i andre deler av verden.

Roddy viser oss senere an kunstig bro som er totalt ødelagt av den samme flodbølgen. I hovedstaden Victoria kunne man vissnok kjøre båt i sentrumgatene ifølge en av vaktene på skilpaddeøya Curieuse. En fisker som var ute på havet da flodbølgen kom er aldri blitt funnet igjen. Selv flere tusen kilometer unna ødeleggelsene i Indonesia og Thailand!

Fra landkrabbe til sjøulk light

De neste dagene går med til vekselsvis seiling i opptil 13 sekundmeter i to-tre meters bølger og flere strandhugg på øyene. Gjengen begynner nå å brillere med diverse nyttige og mindre nyttige maritime utrykk, og planlegger hva de skal si for å imponere venner når de kommer hjem. Noen er blitt så drevne at de kaller soverommet for forpigg, og gulvet for dørken. Den trykkende varmen som gjorde det vanskelig å sove den første natten er ikke noe tema lenger, og at det er litt trangere enn på et vanlig hotellrom i kabinene har alle glemt. 

– Men man må jo reise på en seiltur før man vet hvordan ting fungerer og hva man bør ham med seg i bagasjen, sier min venninne Anne Mette, som inntil denne turen kun har seilt Hobiecat med meg på stranden i Australia og VG-jolle i  Kragerø i liten bris. Vi er begge enige i at vi burde hatt med oss mange flere tomme plastikkposer til søppel og annet stasj som må stues bort under seiling.

Land og strandhugg

Vi har kun fem dager til disposisjon, og må derfor velge med omhu. Til tross for at flere av oss aldri har møtt hverandre før denne turen går det overraskende bra å bli enige om hva vi skal gjøre. Anse Lazio på Praslin ble kåret til verdens vakreste strand av et tysk reisemagasin for noen år siden, og vi forstår hvorfor. Maken til hvit og myk sand har vi sjelden sett. Unntaket er i Nord-Norge, men der trekker temperaturen noe ned.....

Bird Island med alle sine fugler og firfisler blir valgt bort til fordel for kjempeskilpaddene på Curieuse som kan bli opp mot 300 år gamle. Den Unesco-vernede nasjonalparken Valleé de mai er derimot et must. Her vokser nemlig den myteomspunnede Coco de mer, som med sine "kvinnelige" og "mannlige" attributter får de de fleste til å dra på smilebåndet. Selve nøtten kan veie ommtil 30 kilo og er verdens største nøtt. De vokser kun her, og fikk sitt navn fordi nøttene ble oppdaget i sjøen lenge før man oppdaget palmetræerne som de vokste på. 

En halsbrekkende tur med lokalbussen er også obligatorisk for å komme seg opp og ned til Valleé de mai, og da bussen endelig stopper opp på toppen og slipper oss av, er det ingen som blir overrasket over at motoren koker. Sjåføren kjører nemlig som en villmann i våre øyne, og bussen vingler farteruende fra side til side i svingene. Med dette får vi vår lille dose "African Adventurous Experience"  på kjøpet. Og vi er alle takknemmlige for at vi er seilere og ikke landkrabber..

REISEFAKTA:

Seychellene var tidligere en fransk og senere en britisk koloni, men ble i 1976 selvstendig stat. Befolkningen er per dato ca 87.000, fordelt på Mahe (65.000), Praslin, (4.500) og La Digue (2500), + en del mindre øyer. Hovedøya Mahe er kun 27 kilometer lang og 7 kilometer bred, og hovedstaden har rundt 15.000 innbyggere (hvis man regner med nærliggende strøk er tallet nærmere 30.000). Språket er engelsk, fransk og kreol (franskbasert) og myntenheten er rupee. Prisnivået er høyt i forhold til andre afrikanske land, men langt under det norske. Du får for eksempel en god middag til under hundrelappen på restaurant.

Øyene har ingen farlige dyr, og man trenger ingen vaksiner. Solen er dog ikke å spøke med for vinterbleke kropper på 7 grader sør!

LEIE BÅT:

Moorings og Sunsail er sterkt representert på Seychellene, og foruten katamaraner finnes  også  en del Oceanis-båter og andre båttyper til utleie. Det finnes også en rekke andre aktører som leier ut båter til mer eller mindre erfarne seilere, med eller uten skipper og eventuelt fullt mannskap og kokk.

Det kreves vanligvis ingen foremelle sertifikater for å leie seilbåt under 50 fot på Seychellene.

Air Seychelles, Air France, British Airways, AlItalia og Aeroflot flyr til Seychellene flere ganger i uken. Priser fra rundt kr 6000,- t/r.

SE DEN STORE BILLEDSPESIALEN VED Å KLIKKE PÅ LINKEN UNDER: