Satser videre, men 2019 er et utviklingsår

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle medlemmer i Fredrikstad Seilforening for støtte og oppmuntrende kommentarer på brygga og i sosiale medier. Jeg fikk til og med gleden av å ha med selveste formannen på en treningstur på vannet i år hvor han fikk banket litt rust og børstet støv av Laseren sin. Det var hyggelig.

Det er en stor glede for meg å se at det gror i jollegruppa, og at de skal arrangere NM i Optimist til sommeren med egne seilere på startlinjen.

Jeg gleder meg også til at jeg ikke blir eneste seiler på norgescup i år. Axel Næshagen har meldt at han vil prøve en full NC-sesong, så jeg er ikke en ensom svale lenger. Kult!

2018 oppsummert

I 2018-sesongen har jeg hatt mange opp- og nedturer når det gjelder regattaene jeg har deltatt i. Men 2018 er kanskje det året hvor jeg lærte mest og utviklet meg mest i min seilkarriere – teknisk og fysisk, men mest mentalt.

Jeg har deltatt i mitt første VM i Laser, noe som var veldig spennende med cirka 240 båter til start i gutteklassen.

Jeg har vært så heldig å få delta i noen storbåtregattaer. Det har gjort at seilkunnskapen blir bredere, som igjen kan hjelpe meg i min egen båt. Dette skaper variasjon, og det gjør det morsommere å holde på med seiling.

Høydepunkter

Sesongen startet tidlig i fjor, med et EM i Laser Radial U-19 på Balaton-sjøen i Ungarn allerede i 4. april. Etter det gikk det slag i slag med norgescuper frem til juni. Så var det SM, rett videre til Kieler Woche, og deretter rett hjem igjen til NM.

Så var det «Årets viktigste», nemlig NM i Killing, før U19-VM som i fjor gikk i Kiel.

Etter dette gikk jeg over i Laser Standard og seilte høstsesongen i denne klassen. Den bestod av to Grand Prix-regattaer i Sverige i tillegg til en norgescup og Standard NM.

Årets store høydepunkt har faktisk vært det svenske mesterskapet i Kullavik. Her ble jeg nummer to, men jeg kommer alltid til å huske mine lenser fra denne regattaen. Jeg var virkelig i flytsonen under de forholdene som var, og å kunne kjenne på denne følelsen var helt utrolig.

U19-VM i Laser Radial i Kiel var sesongens største regatta, hvor jeg til slutt endte på 38. plass av de 240 båtene. Det var utrolig gøy å kunne konkurrere mot så mange gutter.

På hjemmebane var mitt største høydepunkt Killing-NM. Her seilte jeg sammen med svensken Linus Lindquist. Vi kjempet om pallplasseringene helt til siste regatta, og endte til slutt på den sure fjerdeplassen. Men konkurranseinstinktet var på plass, som om det skulle stå om OL-gull. Dette var en av årets morsomste regattaer.

Jeg vil også nevne NM i Laser Standard der jeg fikk sølv. Mesterskapet gikk i Bunnefjorden i Oslo.

Videre planer

Jeg går for tiden siste året på Wang i Fredrikstad. Etter dette håper jeg å kunne studere på Idrettshøgskolen i Oslo. Her ønsker jeg å kombinere seilingen med skolen, slik at jeg kan gjøre begge deler.

Forberedelsene til 2019-sesongen er i gang, og jeg har alt hatt flere opphold på Gan Canaria. På grunn av alle eksamener i vårsemesteret i år blir reisevirksomheten litt mindre, men planen er å delta i tre norgescuper før Kieler Woche.

Jeg ser på året 2019 som et utviklingsår. Det vil si at jeg har mer fokus på å bli bedre enn på resultatene. Resultatene vil komme når jeg har lært nok.

I slutten av 2019 har vi et U21-VM i Kroatia som det skal bli veldig spennende å se nivået på. Jeg skal også delta i U21-EM i Polen i august.

OL 2024

Jeg er tatt opp i en gruppe i Norges Seilforbund som satser frem mot OL i Paris 2024. Denne satsningen gjør at vi som er med får mer tilgang til treneren Peer Moberg, og det planlegges en del felles utenlandsregattaer og treninger i gruppen. Men reising og utstyr koster.

Og når man i tillegg skal kombinere dette med studier, er jeg avhengig av å skaffe meg samarbeidspartnere og sponsorer. Dette er noe jeg må jobbe med fremover, men det er en vanskelig oppgave. Sponsorer til seilsporten kommer ikke løpende. Så hvis det er noen som vil være med på denne reisen, er det bare å melde sin interesse.