Fra dagbok til instagram, -formidling av soloseiling, jorden rundt
To amerikanske soloseilere formidler jorden rundt-seilasene sine på ulike måter. Den ene gjorde det i 1974 og skildret hele jordomseilingen gjennom dagboken som senere ble gitt ut som bok. Den andre gjør det i år og bruker Instagram, så vi kan følge henne på ferden der.
Publisert
Sist oppdatert
Cole Brauer har fått et stort publikum på sin Instagramkonto, colebraueroceanracing. Den 29 år gamle jenta tar oss med på oppturer og nedturer, daglige gjøremål som matlaging og treningsøkter, men også når utmattelsen når nye høydepunkter. Gjennom bilder, videoer og tekst har vi kunnet følge hennes seilas i Global Solo Challenge. Hun seiler en 40 fots seilbåt som heter «First Light».
Førti år tidligere. Webb Chiles seiler solo rundt jorden, på datidens raskeste tid, i båten «Egregious», en Ericson 37. Han har nådd mange lesere gjennom boken «Storm Passage - Alone Around Cape Horn», senere oversatt til norsk som «Stormfull seilas» fra Flyt Forlag
Rundt kapp Horn
Både Brauer og Chiles skildrer opplevelsen av å runde Kapp Horn for første gang, gjennom hver sine medier. Fra Webb Chiles dagbok, etter 164 dager til sjøs, den 12. desember 1975 skriver han:
Klokken fem om morgenen var vi 70 natiske mil rett sør av Kapp Horn. Det er de beste ordene jeg noensinne har skrevet.
Gleden over å runde «hornet», får vi også fra Cole Brauer. Den 26. januar 2024 legger hun ut et bilde med en plakat og skriver:
Prøver å ikke bli emosjonell 😭 så utrolig glad for å være her og dra nordover igjen! Hjem, her kommer jeg! 20 000 nautiske mil unnagjort, 7 000 gjenstår!!
En havseilas er ikke uten utfordringer. Webb Chiles skriver videre samme dag, etter Kapp Horn passeringen:
Mens jeg var på land hadde jeg tenkt jeg skulle ta et glass av min fineste brandy og tømme det i havet, men jeg følte ingen trang til å dele seiersæren med guder jeg støtt og stadig hadde nektet å la meg beseire av. Nå som før er havet fullstendig uinteressert i meg. Jeg hadde uansett ikke engang lyst til å drikke selv. I dag handler det ikke om meditasjon og dype betraktninger, men om å overleve.
Nærmer seg mål
Cole Brauer nærmer seg målgang etter å ha seilt sammenhengende siden 29. oktober i fjor. Men før det, kan det hende hun må gjennom mye vær og en storm. Her fra en nylig post hun la ut (med oversettelse fra google translate og undertegnede):
God morgen alle sammen! Uff, jeg skulle ønske jeg hadde bedre nyheter ... bare forferdelige forhold her ute. Motvind/skarp slør, 3m krappe bølger, 50-60 graders vindskift og bris fra 15-36 knop. Bare helt ute av kontroll. For å gjøre vondt verre på toppen av all smellingen er det mye vann inne i båten. Jeg har nå begynt å bruke den elektriske pumpen til å pumpe ut vann hver 6.-10. time. First Light er kjent for å være en veldig tørr båt, så dette er litt av et problem. (…) Jeg kjenner i det minste problemene og hva som er de verste scenariene, og jeg overvåker dette og sørger for at jeg holder områdene så tørre jeg kan! Ikke mye søvn, men tar straks en lur. Ønsk meg lykke til! Ytterligere 2-3 dager med dette, og så forhåpentligvis... medvind! 😅 😮💨
Webb Chiles har også lekkasje i båten under sin seilas. Den forverrer seg stadig og 23. januar 1975 etter 206 dager til sjøs skriver han:
Lekkasjen i skroget er aldri så irriterende om morgenen etter en natt med dårlig vær. Vannet skvetter rundt og får kahytten til å høres ut som innsiden av en vaskemaskin når vaskeprogrammet går.
Ulike medier og skildringer endrer seg over tid. Men både utfordringene og gledene ved seiling er ganske like, uansett formidlingsform. Sikkert er det at seilere som bruker tid på å formidle hva de opplever, er til stor glede og nytte for oss som vil lære mer om seiling. Selv om vi ikke skal passere Kapp Horn eller krysse store hav, er eventyrernes fortellinger, både dagens og de historiske, til inspirasjon og glede for oss alle.
