Bryter loven i Vestfold
Tøft vær og mannskapsbytte førte oss i havn på Verdens Ende. Ytterst i havgapet brøt vi koronaforskriftene.
Mannskapsbytte under turen fra Stavanger til Asker gir komplikasjoner.
Vi var klar over at Tønsberg var lukket for fritidsbåter, men at også havna på Verdens Ende var stengt kom som en ubehagelig overraskelse. Tøft vær gjorde at vi besluttet å bli liggende, men ikke uten å bryte lokal forskrift.
Forbudt å fortøye
Det er blitt en rask påskeseilas fra Stavanger mot Asker. Tredje etappe gikk fra Kristiansand til Risør på mandag. Da viste vindmåleren på det mesteopp mot 17 m/s fra sydvest . Det ga oss vinden rett i rumpa, så vi krysslenset oss nordøstover. Med god hjelp av enorme bølger fikk vi overraskende høy fart på X-362 Sport, selv med rev i storseilet og en fokk.
Åpent i Risør
Risør ga god ly for sønnavinden, og det var som om kulingen ble skrudd av med en bryter. I Risør lå det også andre fritidsbåter på påsketur, og det ble plutselig sommerstemning. Høylytte folk på flybridge, og åpen restaurant, men ingen åpne toaletter. Vi fikk strøm på brygga, og ferske rundstykker fra Coop på brygga, før vi satte kursen i solskinn nordover.
Rask sommerseilas
Vi brukte under ni timer fra Kristiansand til Risør, og holdt nesten like høy snittfart mot Verdens Ende. Vi valgte dette stedet fordi da kunne vi seile på styrbord halser hele veien, og fikk bare én jibb. Vi seilte denne dagen med fullt storseil med vind opp mot 12 m/s. Bølgene var lengre, så vi fikk ikke like ville surfer, men var over 15 knop på det meste. Etter syv timer var vi på Verdens Ende hvor det også var mannskapsbytte. Her så vi at det var forbudt å fortøye etter kl 20.00. Vi fortøyde i god tid før denne fristen, men var ikke fristet til å forlate havnen i kuling.
På Verdens Ende fikk vi også strøm. Toalettfasilitetene var de beste på turen så langt, og her var det også håndsprit på do.
Endelig kryss
Den syvende dagen av turen ble det motvind og regn på vei inn Oslofjorden. Det ble første dagen at AISen fylte skjermen med fritidsbåter. På øyene i Færder kommune lå cabincruiserne i klynger, jaget fra offentlige havner, og ute av syn for landets myndigheter.
Samtlige båter på vei sydover valgte østsiden av fjorden, sannsynligvis for å ikke bryte Vestfolds strenge koronatiltak. Dette vil øke presset på Østfoldsiden.
Med vind fra nord, ble onsdagen den kaldeste dagen siden starten av turen syv dager tidligere nord for Stavanger.
Det var også første dagen hvor båtens kryssegenskaper ble satt på prøve. I 5-6 m/s er det gøy å seile mot vinden, særlig med en effektiv vidvinkel på 25 grader og en fart på 6,5 knop gjennom vannet.
Krangling i Son
I Son møtte vi vår 16 år gamle datter Astri med venninnen Liv. De er også på tur nordover, men i en 21 fots motorbåt. De startet tirsdag fra Kristiansand, samme dag som vi seilte fra Risør. Jentene ventet på oss på brygga da vi kom.
Les om Liv og Astri på Båtmagasinet.
Vi var ikke alene. Ytterst på brygga lå det en diger cabincruiser. Han hadde betalt havneavgift på automaten, men ble jaget vekk, fordi plassen alt var bestilt. Den digre motorbåten var for stor for å ligge andre steder, og måtte forlate brygga da den knøttlille cabincruiseren som hadde bestilt plassen kom. De kunne ha ligget hvor som helst, men holdt på sin rett, til høylytte protester.
Båtlivet er i gang for sesongen folkens, og de beste minnene er fra seilingen, ikke fra havnebesøk.
