Færdern for 35 år siden
Den gangen Wayfarerjollen slo alle
Båtene i Færderseilasen blir bare større og større, men det har ikke alltid vært slik. I 1973 deltok tre Wayfarerjoller – og de var også de tre første båtene i mål det året. I 1978 var det slutt; da fikk de ikke være med lenger.
Det er Ken H. Jensen som har sendt SEILmagasinet dette tilbakeblikket. Han har selv vært en toneangivende Wayfarer-seiler i Norge i mange år. Wayfarer er en engelsk jolle som også kan brukes til turseiling – og til det er den blitt mektig populær. Jollen er 16 fot med vanntett oppdrift i form av stuerom for og akter, og den er med andre ord synkefri.
Dette forteller Ken H. Jensen om båtens introduksjon til Færder’n:
Wayfarer-jolleseiler Frank Dye, forfatter av «Ocean Crossing WAYFARER», kom til Høvik, for å lære skigåing, i februar 1973, og han hadde da med seg sin 16mm film opptatt på Wayfarer-jolleseilasen fra Skotland via Færøene til Ålesund med kuling og stormstyrke, og denne filmen ble vist først i Bærum Seilforening og så i KNS, som da innviterte oss norske Wayfarer-seilere til å delta i Færder-seilasen i 1973. De tre aller første båter i mål ved Filtvet i 1973 ble da tre Wayfarer-joller, fordi forholdene passet oss godt.
Han forteller at hele tre ganger mer ble en Wayfarer-jolle som kom aller først i mål i Færder'n i perioden frem til og med 1978. Men da var det slutt. KNS omgjorde regelverket, noe som utelukket Wayfarerne fra å delta i Norges største regatta.
I år fyller Wayfarer-jollen 50 år.
– Klasseklubben vår, SWS – Skandinavisk Wayfarer Sammenslutning, ble startet for 40 år siden på Ven i Øresund av min avdøde kone og meg selv som introduserte Wayfarer først i Danmark i 1966 og så i Norge i 1971, da vi flyttet hit til Høvik. Den første Wayfarer-jollen i Skandinavia kom til Sverige, og den er nå blitt plassert på Chr. Kvarts Valdemar Slot på maritimt museum der på Tåsinge i Danmark, forteller Ken H. Jensen som i år runder 80 år og fortsatt er lite entusiastisk når det gjelder denne populære jollen:
Og han forklarer hva klasseklubben har som mål – et mål som er ganske annerledes enn det de fleste som nå seiler i Færderseilasen – der Wayfarerjollene altså ikke lenger får delta.
– Vi vil ha folk til å seile, sier Ken H. Jensen.
– Vi vil ha folj til å bruke fjorder, innsjøer og hav til turer – for eksempel på Kalhovdfjorden 1100 meter over havet den ene dagen, og på fiske ved Færder et par dager etter. Vi vil at folk skal seile regattaer eller bade-seilaser i Wayfarer, som er en liten miljøvennlig båt med store egenskaper: Den kan seiles, ros eller kjæøres med påhenger, og man kan finne ly på grunt vann med ca. 25–40 cm – der få andre kommer. Båten er brukbar til overnatting under bomtelt. Vihar overnattet to barn og to voksne på tur fra Kristiansand til Høvik, som er en av mange andre turer, sier 80 år gamle Ken H. Jensen, som for få dager siden kom hjem fra denne turen med Wayfarerjollen sin:
Åmål (Vänern]–Trollhättan–Bohuslän–Isegran [Fredrikstad.