Det snille havet

Mange som seiler båten sin østover i Middelhavet, har et mål klart for øyet: De skal enten til Adriaterhavet og Kroatia eller Egeerhavet og Hellas. Den italienske støvelen stikker frem som en krokfot og spenner ben for seilasen mot øyparadisene i det østlige Middelhav. Italia, heter det, er dyrt, overfylt og – utenom Sardinia – mangler gode ankringsplasser.

Men trenger man virkelig akterutseile selve Middelhavets sentrum, den enorme historien, for ikke å nevne maten, italienerne selv og verdens beste is? Svaret er klart nei. Trekanten mellom Korsika, Sardinia, Sicilia og den italienske støvelen, et stykke hav på ca. 300 nautiske mil fra nord til sør og noe tilsvarende fra vest til øst, er vel verdt å utforske selv på langturbudsjett. Bare man vet litt om vinden og havnene.

Seile i Middelhavet? Her kan du leie båt

Vind - eller mangel på den

Juli, kl. 21:00, 3 m/sek. Båten duver fra side til side, vannet sildrer søvndyssende forbi skroget. Spinnakerens gravide mage står spent under stjernehimmelen, av og til rasler den silkeaktig. Det er min vakt og jeg sitter i cockpiten og ser film.

Seiling i det Tyrrenske hav nærmer seg til tider en slaraffentilværelse. Med unntak av vestavinden som sprer seg i vifteform ut fra Bonifacio-stredet mellom Korsika og Sardinia, mangler kraftige, vedvarende sommervinder som mistralen ved Marseille, boraen i Adriaterhavet og meltemien i Egeerhavet. Et hav for mannskap som er uerfarne, engstelige og lite sjøsterke?

Til tider, ja.

Typisk sommervær er stabilt høytrykk. Oversatt for seilere betyr det – altfor ofte – monoton motorseilas. Da er det bedre å vente litt på vinden før et havkryss, og i mellomtiden utforske perlene der man er.

Langs kysten er det enklere: solgangsbrisen blåser regelmessig opp utpå formiddagen og dør ut mot kvelden.

I september begynner været å vise seg fra en mer uberegnelig side:

Kl. 21. Konturen av Amalfikysten ses krystallklart 25 nautiske mil forut. Vi blir truffet av en voldsom vind forenom tvers på vei nordover. Rasende sjøer kaster seg over vindskjermen. Vi står tørt bak den og hører stormen rase. Se den gjør vi ikke. Av og til tar en bølge tak i båten og vrenger den sideveis som en badeand. Vi krenger voldsomt. Skapdøren i byssa springer opp, jeg får stengt den med en bok. Datteren vår spiller høy musikk for å overdøve stormen. Den gamle hunden er redd og har gjort et tigersprang opp til henne i køya. En begynnende brøling høres fra riggen: Jeg kikker nervøst på vindmåleren: 20 m/sek, dobbelt så mye som meldt. Klokka 03 er vi ved Capri og vinden er borte, like plutselig som den kom.

Vinterværet i Det tyrrenske hav er uberegnelig. Vinden kan komme som sluppet ut av en sekk. For å unngå slike overraskelser lønner det seg å sammenligne værmeldinger fra flere kilder: VHF kanal 68, Navtex og nettressurser som weatheronline.co.uk, windfinder.com, iGrib, og italienske meteo.it.

Ankring og transittplasser

Trekkfugløya Ventotene har kanskje Middelhavets vakreste havn. Og trolig den eldste. Romerske ingeniører konstruerte denne beskyttete havnen ute i storhavet. Slaver gravde ut havnebassenget i den myke tufoen, den forstenede vulkanasken som øya består av. De gravde ut murenedammer også, og huler som ennå er i bruk til butikklokaler. I enden av havnebassenget åpnet de en smal passasje for havvannet. Moderne ingeniører, om de da kan kalle seg det, lukket denne passasjen og gjorde havnebassenget om til et badekar hvor sjøene i kuling vasker ubehagelig opp etter kaikanten.

Den mest idylliske havnen jeg vet om, er fiskerhavnen Corricella på øya Procida ved Napoligolfen. Offisielt er ankring forbudt, men vi er i Italia, så utenom sommermånedene ankres det friskt utenfor moloen. Uansett er det lov å ankre i bukten Pozzo Vecchio, i gangavstand til Corricella.

Utenfor øya Ischia er det trygg ankring på begge sider av moloen ut mot slottet Castello Aragonese. Ischia Ponte er en livlig fiskerby med flassede pastellfarger, skjeve vinkler og noen meter sandstrand.

Vi seiler langs Ischias sørkyst, forbi mørke, svimlende kløfter og lavamasser dynget opp i pyramider som halvstørknet sjokolade. I den lille bukten Sorgeto slipper vi ankeret utenfor de berømte termene. Selv i januar kommer folk hit for å nyte vulkansk oppvarmet havvann i små kulper mellom fjæresteinene.

Båten ruller voldsomt i svellet. Skipperen er ikke overbevist, men vi vil gjennomføre forsettet, så vi kaster oss i sjøen og begynner å svømme inn. Skipperens dom blir stående i loggboka:

Vi måtte ankre i gedigent svell og svømme inn til termene i det samme svellet, for så å skylles i land over sylskarpe kampesteiner. Resultat: 3 kutt i høyre hånd, 5 kutt i venstre fot, 1 kutt under venstre kne, 2 kutt i venstre lår og opprevet, venstre lilletånegl. For å kjenne på vann som har samme temperatur som i dusjen. Da er vel dusjen enklere. Eller?

Omtrent tre millioner mennesker lever rundt Napoligolfen, et av Europas tettest befolkede områder. Vedlikeholdspengene til renseanleggene går i mafiaens lommer, og elva Sarno sies å være Europas mest forurensede elv. Jeg vet heller ikke om noe havstykke i Middelhavet hvor bølgene er så krappe og folk blir så sjøsyke: Golfen har form som et åpent badekar.

Likevel vil jeg anbefale Napoligolfen på det sterkeste. Om vannkvaliteten på nord- og østsiden av Golfen er uegnet til bading, er badevannet på sørsiden friskmeldt. Santa Croce-banken, et undervannsparadis med koraller og fargerike fisker, ligger som et økologisk mirakel bare 2,7 nautiske mil fra Sarnos utløp. Forklaringen ligger i havstrømmene, som går gjennom Golfen i en vid bue og effektivt skifter ut vannet.

Det er synd og skam å seile forbi Golfens dronning, Napoli. Om båtplass i Napolis flotteste strøk Santa Lucia er verdt hotellprisen, kan vel diskuteres, men skal en flotte seg noe sted, måtte det være her. Utrolig nok finnes et alternativ: I Molosiglio tilbyr seilklubben 20 m brygge til transittplasser. Det ser slitent ut, men er så napolitansk som det kan få blitt.

Sorrento-kysten tar seg fantastisk ut fra sjøsiden med staselige historiske hoteller på randen av stupet og fiskerlandsbyer i vannkanten. I rolig sommervær kan man ligge billig på bøye i Marina Grande i Sorrento. Marina Cassano lenger inn er verdt en stopp om så bare for å fylle diesel, for å se den inneklemte fiskerlandsbyen og slippen med en utgravd grotte med plass til en seilbåt. Vi ankrer ikke langt fra Vico Equense, spiser lunsj i cockpiten og svømmer inn i de naturlige grottene.

Her kan du leie båt i Middelhavet