Norsk app i ukjent territorium

Planlegging av seiltur er en viktig del av ferien. Med dagens teknologi er det mange muligheter, kanskje for mange. Embark er en norsk app som skal gjøre dette enklere. Ikke bare legge opp navigasjonen, men også finne havner som frister. 

Embark ble lansert i fjor, men har i løpet av året fått mange nye funksjoner. 

Vi hadde en helg i skjærgården utenfor Stavanger i en 25-fots Dragonfly, en lynrask trimaran. 

Finne de beste plassene

Vi hadde fått noen gode råd om hvor vi burde dra, men med en liten båt uten toalett, ble det visse krav om hvor vi skulle overnatte under familieturen. Muligheter for å spise på land ble også foretrukket, fordi byssa hadde sine begrensninger. 

Skjærgårdsguiden er en ny funksjon i Embark. Her kan brukerne og bedrifter legge inn informasjon om steder, og det de tilbyr til båtfolket og kategorisere dette, slik at det blir søkbart for andre brukere. I området vi seilte kunne informasjonen vært bedre. Andre dag ønsket vi å gå til Finnesand Gjestehavn, men da vi ankom følte vi at havnen ville gi mangelfull beskyttelse for meldt kuling fra nordvest. Vi seilte derfor videre til Østhusvik på Rennesøy. 

Her var det restaurant, men ikke åpent da vi var der. Også toalettet var til tider stengt.

Etter turen har vi lagt inn litt info om havnene vi besøkte, til glede for andre båtbrukere. Logg deg inn, og bidra du også. 

LES: Grønne og gjestfrie Ryfylke

Lettleste kart 

Jeg har god erfaring med å bruke Navionics til navigasjon, men Embarks kart er lettere å lese. De er renere og tydeligere. Det er ekstra viktig under seilas i ukjent territorium. Det gjør at vi slapp å zoome like mye inn og ut, som hva jeg er vant med. Navn på øyer og havner blir da viktigere.

25-fots familiebåt

Senterskroget er smalt på Dragonfly 25, men vi hadde det bra om bord, vi tre på helgtur. Båten er tørr og fin. Uteplassen en vinner. Toalett er bra for familieseiling, men det gikk bra uten.

Båten var utstyrt med både Code 0 og gennaker, men de ble liggende ubrukt. For famileseiling var det nok med storseil og selvslående fokk, på det meste bortsett fra romme vinkler i lett vind.

Over 13 knop

Siste dag kom uværet. Vi fikk skarp slør hjem fra Østhusvik, men litt kryss for å stå opp kursen. 

Med enskrogsbåter er det krengningen og presset på roret som gir en følelse med vinden. På trimaranen er det akselerasjonen. Båten skyter fart. Det gir magesug i starten, men er langt mindre dramatisk. Styringen er lett å balansert, og det er behagelig å oppholde seg ombord, selv i vindkast på over 10 m/s. 

Min erfaring med flerskrogsbåter er at det er morsommere jo mindre og lettere de er. 

Dragonfly er egentlig en seilbåt med støttehjul. Vi merket suget i magen da vi fløy avgårde, men det er som med berg og dalbane. Frykten blir raskt om til pur glede. 

Ferie uten utslipp

Seilingen i Stavanger var et forsøk på å se om hvordan det er mulig med opplevelsesferie, uten fossilt utslipp. En naturopplevelse for familien, uten å skade naturen. Jeg har vært mye i Stavanger, men aldri seilt tur. Vi kjørte over fjellet i elbil, og seilte Dragonfly 25 ut fra Grasholmen rett utenfor sentrum. Det ble en sen start etter en lang kjøretur, og da passet det bra med Lindøy, kun 2,5 nautiske mil unna. I den lynraske trimaranen slapp vi å gjøre annet enn å rulle ut fokka. Eller hadde vi vært fremme uten å ha følelse av å ha seilt.

Det var meldt lite vind lørdag 1. juli, men det kom behagelige 5-6 m/s. Nok til å seile 8-9 knop på kryss, og sette toppfart på 11 knop på slør. 

Vi fyrte påhengeren inn og ut av havn, men mest som en backup. Den gikk totalt kanskje i fem minutter under hele helgturen. En elektrisk påhenger ville vært enda bedre. 

Det var heller ingen problem å kjøre en ikke alt for dyr elbil over fjellet. Vi kjørte Asker til Stavanger, Stavanger til Bergen, og Bergen hjem. Vi var innom seks hurtigladestasjoner, og stod ikke i kø en eneste gang. Batteriet var fullt før kaffekoppen var tom, de fleste steder.

LES: På seiltur med Miljøpartiet de grønne

LES: På fjorden med navigasjonsapp Embark