Opplevelser på – og ved sjøen!

Jeg innrømmer det, jeg har en diagnose. Jeg har saltvann i blodet. En dag med aktivitet på, ved eller i sjøen er den beste måten for meg å lade batteriene. Uten å forvente at andre skal få det samme lidenskapelige forholdet som meg til sjø, hav, svaberg og bølgeskvulp, håper jeg at jeg kan bidra til at flere får oppleve noe av den samme gleden. Det var derfor en stor opplevelse å få være med å arrangere Drøbak Jollecup 4.–5. juni.

Over 50 unge optimistseilere fikk seilt seks race i nydelig sommervær, før vinden døde søndag ettermiddag. Stemningen var god gjennom hele arrangementet, og jeg håper vi ser alle igjen neste år.

Igjen var det en fantastisk gjeng fra Drøbaksund Seilforening som stilte opp på dugnad og løste alle oppgaver som skulle gjennomføres. Uten alle bidrag hadde det ikke vært mulig for vår eminente jolleansvarlig, Harald Klæboe, å gjennomføre et så bra arrangement. Vel blåst!

Når dette leses, er det ferietid. For meg blir det en rolig seiltur med familien, i år som tidligere. Vi er så heldige at vi deler båt med en annen familie. I år tar vi båten hjem fra en havn med god tilgjengelighet og gode fasiliteter. Vi trenger ikke å seile så langt hver dag. Det viktigste er at alle har det bra om bord, og at vi opplever noe hyggelig på land.

Det tar litt tid å venne seg til bevegelsene i båten og mindre areal enn vi er vant til på land. De første dagene oppleves det litt uvant å kle på seg ulltøy når folk går i shorts og t-skjorte før vi kaster loss. Så finner det hele sin rytme. Alle finner sin måte å trives på underveis og vel fremme finner vi en lun vik for bading og sommerkos. Blir været for ille trekker vi mot en havn med flere tilbud.

Seiling med barn er mer destinasjonsbestemt enn hva det er med bare voksne. For meg er det å være underveis en stor del av opplevelsen, men jeg har lært meg at dette ikke er tilfellet for hele mannskapet jeg har med på tur. I fjor var de to eldste barna noen kløppere på trim av forseil. I år vet jeg at alle om bord mestrer en økt ved roret. Jeg tipper at noen er klar for storseilskjøtet og løygang også. Kanskje vi også kan gå løs på «gennakermysteriet» om det ikke blåser for mye? Noen av de samme krabbene som var en tur på land i fjor, må kanskje opp en tur i år også? Kanskje vi ser sel, eller får en av de solnedgangene som selv barna husker?

Uansett, jeg er sikker på at vi får en fin tur, og vi kommer til å møte hyggelige mennesker underveis.

Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer med opplevelser på – og ved sjøen!